Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Nr. 23 2014: Bør voldtektslovgivningen brukes som et likestillingspolitisk virkemiddel?

Et omdiskutert forslag til endring av voldtektslovgivningen, illustrerer at mange politikere er villige til å bruke statens mest inngripende tiltak, nemlig straffelovgivningen, som et virkemiddel i det som fremstår mest som en likestillingspolitisk holdningskampanje. Viljen til å bruke straffeloven på en slik måte er betenkelig av flere grunner. Den viktigste grunnen er at dårlig begrunnet straffelovgivning kan skape alvorlige rettssikkerhetsproblemer.

Torstein Ulserød

Publisert: 18. november 2014

I handlingsplanen mot voldtekt 2012-2014, som ble lagt frem av Stoltenberg II-regjeringen, og som nå videreføres av Solberg-regjeringen, er et av tiltakene at voldtektslovgivningen skal vurderes med tanke en utvidelse av voldtektsbegrepet ved innføring av såkalt samtykkeregulering. Lovforslaget, som går ut på å utvide voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 192, slik at ”seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til handlingen” skal dømmes som voldtekt, er nå til behandling i Justisdepartementet.

Rettssikkerhetsproblemene som følge av den vanskelige bevissituasjonen en slik samtykkeregulering vil skape har vært påpekt av mange, blant annet Justisdepartementet selv. For å forstå hvorfor det likevel er mange som ønsker en lovbestemmelse som skal ”sikre at alle tilfeller av ufrivillig seksuell omgang rent faktisk blir pådømt som voldtekt”, som det heter i høringsnotatet, må vi se nærmere på konteksten for dette forslaget. Denne konteksten handler om likestillingspolitikk, og en vilje til å bruke straffeloven til å sende «signaler» til en befolkning som angivelig har feil holdninger.

Last ned og les notatet her:

  • Civita-notat_23_2014 pdf · 332 KB
Publisert: 20. januar 2022
Likestilling Rettssikkerhet Voldtekt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Valg, Stortingsvalg, forhåndsstemme, Egertorget, Oslo
Skjalg Stokke Hougen

Valgdeltakelse i Norge – hva er godt nok?

Burde alle med stemmerett alltid stemme? Og er valgdeltakelsen i Norge så lav som mange skal ha det til? Demokratier trenger deltakelse, men som dette notatet viser, er det også andre former enn valgdeltakelsen som er viktige. Disse trenger det norske demokratiet mer av.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Torkel Brekke

BRICS-landene: Resten mot Vesten?

En verden hvor BRICS får en lederrolle vil være en verden hvor Kina og Russland får større spillerom og hvor demokrati vil møte enda dårligere levekår globalt. Hvis vi mener alvor med å forsvare demokrati og menneskerettigheter, bør BRICS motarbeides, mens interne motsetninger og svakheter innenfor BRICS-samarbeidet bør framheves og utnyttes.
InternasjonaltTotalitære og autoritære regimerInternasjonale institusjonerPolitikk og samfunn
AI, KI, kunstig intelligens, robot, hender
Carl Filip Lund

Kunstig intelligens: Hva er noen av de politiske konsekvensene?

Hva er kunstig intelligens? Hvordan vil teknologienpåvirke det norske samfunnet? Les nytt notat på vår nettside.
Demokrati og rettigheter
Eirik Løkke

Alle valg på samme dag? – Om stortingsvalg og lokalvalg

Bør vi ha en felles dag for lokalvalg og stortingsvalg? Og dermed kun valg hver fjerde år?
Demokrati og rettigheter
Politi og motorsykkel
Henrik Lerstøl Bjørøen

Politi og demokrati: Om rolleblanding og maktmisbruk i en av Norges mest betrodde institusjoner

Dette notatet ser nærmere på hvordan politiets maktutøvelse kan komme i konflikt med demokratiet og rettsstaten, med utgangspunkt i Rolleforståelsesutvalgets rapport.
Demokrati og rettigheter
Rebekka Verdal Haakonsen

Ledere i Forsvaret hemmer kulturendringen

Nye tiltak for å endre kulturen i Forsvaret har ikke effekt så lenge ledere med dårlige holdninger får være en del av organisasjonen.
Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo