Demokrati og rettigheter

Nr. 23 2014: Bør voldtektslovgivningen brukes som et likestillingspolitisk virkemiddel?

Et omdiskutert forslag til endring av voldtektslovgivningen, illustrerer at mange politikere er villige til å bruke statens mest inngripende tiltak, nemlig straffelovgivningen, som et virkemiddel i det som fremstår mest som en likestillingspolitisk holdningskampanje. Viljen til å bruke straffeloven på en slik måte er betenkelig av flere grunner. Den viktigste grunnen er at dårlig begrunnet straffelovgivning kan skape alvorlige rettssikkerhetsproblemer.

Torstein Ulserød

Publisert: 18. november 2014

I handlingsplanen mot voldtekt 2012-2014, som ble lagt frem av Stoltenberg II-regjeringen, og som nå videreføres av Solberg-regjeringen, er et av tiltakene at voldtektslovgivningen skal vurderes med tanke en utvidelse av voldtektsbegrepet ved innføring av såkalt samtykkeregulering. Lovforslaget, som går ut på å utvide voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 192, slik at ”seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til handlingen” skal dømmes som voldtekt, er nå til behandling i Justisdepartementet.

Rettssikkerhetsproblemene som følge av den vanskelige bevissituasjonen en slik samtykkeregulering vil skape har vært påpekt av mange, blant annet Justisdepartementet selv. For å forstå hvorfor det likevel er mange som ønsker en lovbestemmelse som skal ”sikre at alle tilfeller av ufrivillig seksuell omgang rent faktisk blir pådømt som voldtekt”, som det heter i høringsnotatet, må vi se nærmere på konteksten for dette forslaget. Denne konteksten handler om likestillingspolitikk, og en vilje til å bruke straffeloven til å sende «signaler» til en befolkning som angivelig har feil holdninger.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Rebekka Verdal Haakonsen

Ledere i Forsvaret hemmer kulturendringen

Nye tiltak for å endre kulturen i Forsvaret har ikke effekt så lenge ledere med dårlige holdninger får være en del av organisasjonen.

Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet

Jette F. Christensen

Hva truer det liberale demokratiet?

Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra. Dette notatet peker på noen trusler og hvordan de kan motstås.

Demokrati og rettigheter

Milica Javdan

Opprøret i Iran – Den islamske republikken er et ideologisk okkupasjonsregime

Hvordan har khomeinismen medvirket til situasjonen i Iran i dag? Kan vi håpe på et fremtidig demokratisk Iran?

Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter

Bård Larsen

Ikke godt ment – Om Rødt og holdningen til Ukraina

Rødts nei til å hjelpe ukrainerne kom ikke ut av ingenting. Og en omgjøring på landsmøtet i april løser ikke Rødts grunnleggende illiberale ideologi.

DemokratiUtenrikspolitikkNorsk politikkKommunisme

Knut Jørgen Kirkeberg

Norsk lovgivning om assistert befruktning, surrogati og fosterdiagnostikk sammenlignet med andre europeiske land

Når norske politikere skal ta stilling til liberaliseringer innen medisinsk bioteknologi, kan det være lurt å ha innsikt i hva som er praksis i andre europeiske land. I dette notatet sammenlignes norsk lovgivning med lovgivningen i europeiske land på noen sentrale saker.

BioteknologiMenneskerettigheter

Oda Oline Omdal

Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?

Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.

Politikk og samfunnYtringsfrihet