Demokrati og rettigheter

Nr. 23 2014: Bør voldtektslovgivningen brukes som et likestillingspolitisk virkemiddel?

Et omdiskutert forslag til endring av voldtektslovgivningen, illustrerer at mange politikere er villige til å bruke statens mest inngripende tiltak, nemlig straffelovgivningen, som et virkemiddel i det som fremstår mest som en likestillingspolitisk holdningskampanje. Viljen til å bruke straffeloven på en slik måte er betenkelig av flere grunner. Den viktigste grunnen er at dårlig begrunnet straffelovgivning kan skape alvorlige rettssikkerhetsproblemer.

Torstein Ulserød

Publisert: 18. november 2014

I handlingsplanen mot voldtekt 2012-2014, som ble lagt frem av Stoltenberg II-regjeringen, og som nå videreføres av Solberg-regjeringen, er et av tiltakene at voldtektslovgivningen skal vurderes med tanke en utvidelse av voldtektsbegrepet ved innføring av såkalt samtykkeregulering. Lovforslaget, som går ut på å utvide voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 192, slik at ”seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til handlingen” skal dømmes som voldtekt, er nå til behandling i Justisdepartementet.

Rettssikkerhetsproblemene som følge av den vanskelige bevissituasjonen en slik samtykkeregulering vil skape har vært påpekt av mange, blant annet Justisdepartementet selv. For å forstå hvorfor det likevel er mange som ønsker en lovbestemmelse som skal ”sikre at alle tilfeller av ufrivillig seksuell omgang rent faktisk blir pådømt som voldtekt”, som det heter i høringsnotatet, må vi se nærmere på konteksten for dette forslaget. Denne konteksten handler om likestillingspolitikk, og en vilje til å bruke straffeloven til å sende «signaler» til en befolkning som angivelig har feil holdninger.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Lars Peder Nordbakken

Liberalt og anti-liberalt demokrati

Dette notatet retter et kritisk søkelys mot anti-liberale idéstrømninger. Notatet belyser noen vesentlige sider ved den anti-liberalismen vi i dag finner blant ytterlig-gående sosialister, autoritære nasjonalkonservative og i enkelte populistiske bevegelser. Notatet viser også at liberalismeforakten på de politiske ytterfløyene har mange likhetstrekk med anti-liberale strømninger som kom til å dominere den politiske offentligheten i Tyskland utover på 1920- og 30-tallet.

DemokratiLiberalisme

Ingrid Lerstad

Kriser og polarisering i USA – vil krigen i Ukraina forene amerikanerne?

Dette notatet ser på hvordan kriser og eksterne trusler påvirker graden av polarisering i USA.

USADemokrati og rettigheter

Aslak Versto Storsletten

Trenger vi fylkeskommunen?

Kan oppgavene som i dag hviler på fylkeskommunen heller utføres av større kommuner? Er fylkeskommunen derfor overflødig?

Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet

IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Bård Larsen

Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati

De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?

Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter

Kristian Brekke

NATO in the Arctic: Three Suggestions on NATO and Security in the Arctic

As the past few days have shown, whether Russia is a threat to the liberal international order is no longer a question. This note presents the case that NATO now have the chance take a decisive stance against Russian attempts at coercive diplomacy and outright military threat. NATO could enhance their Arctic security by many degrees by establishing a credible presence and deterrence in the Arctic.

Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet