Norsk strafferett har en lang tradisjon for å begrunne straffen med prevensjon: individualprevensjon og allmennprevensjon. At en gjerningsmann skal møtes med gjengjeldelse har vært i diskreditt. Gjengjeldelse som straffebegrunnelse har vært slått i hartkorn med hevnen, og dermed med våre nedrigste motiver, motiver som en rettsstat skal søke å verne oss selv imot. Spørsmålet er imidlertid om det ikke er prevensjonstanken som har både rettsstatlige og moralske utfordringer, og om ikke gjengjeldelsesteoriene bedre både forklarer og begrunner hvorfor vi straffer.

Dette Civita-notatet er en gjengivelse av filosof og jurist i Civita Morten Kinander sin artikkel i Norsk filosofisk tidsskrift vol. 46, nr 3. Notatet er en analyse av Rawls' syn på rasjonalitet i arven fra Kant, med fokus på forskjellene mellom det kategoriske imperativ og den opprinnelige posisjon.

Det hevdes at markedsinspirerte systemer i skolen har bidratt til større forskjeller og svakere resultater. Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Notatet utelukker ikke at det kan finnes negative eller betenkelige sider ved ordningen, men det er nok av andre faktorer som spiller inn, og som det vil bli redegjort for i notatet.

Multikulturalisme er et vanskelig begrep som det er mye uklarhet rundt. Dette notatet er et forsøk på en liberal tilnærming til begrepet. Notatet er et forsøk på å trekke opp noen liberale linjer og ideer med tanke på utviklingen av et mer flerkulturelt samfunn og gir en liberal kritikk av multikulturalismen som ideologi.

Fungerer loven, og er den hensiktsmessig regulering av arbeidslivet? Er den til dels opphetete debatten mer et resultat av prestisjekamp mellom partene i arbeidslivet over et ”oppgitt tema” enn av tvingende realiteter? Dette notatet er en presentasjon og gjennomgang av reglene om midlertidig ansettelsesavtaler i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-9, samt et forslag til endring av reglene.

Har riksrevisjonen blitt for mektig, og tiltatt seg roller og oppgaver som kritiker som ikke er i tråd med sine lovgivningsmessige hjemler? Den eneste etaten som ikke selv blir revidert og kontrollert av Riksrevisjonen, synes å være Riksrevisjonen selv. Dette notatet er en gjennomgang av noen aspekter ved Riksrevisjonens rolle og betydning i norsk offentlig styring. Last ned og les notatet her.

Dette notatet undersøker pressens dekning av Fremskrittspartiet og sammenligner den med dekningen av Arbeiderpartiet og Høyre. Utgangspunktet for analysen er påstanden om at Fremskrittspartiet får mer negativ behandling i rikspressen enn de andre partiene får.

Det er liten tvil om at fagbevegelsen er en maktfaktor i det norske samfunnet. Den er også en politisk aktør med stor innflytelse på samfunnsutviklingen. I dette notatet har vi valgt å fokusere på den delen av fagbevegelsen som er utenfor LO, for å kaste lys over problemstillingene knyttet til det tette samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO.

Uføretrygd er en av folketrygdens viktigste ordninger. Det er et velferdsgode som brukes av mange, og som koster staten og skattebetalerne mye penger. Dette notatet har som mål å belyse hvordan uføretrygden er utformet, hvor stort omfang den har, og hva som kan være årsakene til at et høyt og voksende antall personer er uføretrygdet.

Politisk TV-reklame er forbudt i Norge. Forbudet har flere ganger vært oppe til behandling i Stortinget og rettsvesenet. Selv om sakene har endt med ulike utfall, er forbudet ennå ikke opphevet. Dette notatet redegjør for de sentrale argumentene som har vært fremført for å opprettholde forbudet og drøfter hva vi kan forvente oss hvis forbudet mot politisk fjernsynsreklame oppheves.

Helse- og omsorgssektoren er viktig for samfunnet. Dersom fremtidens helse- og omsorgsektor skal kunne tilby gode helsetjenester som lar seg bemanne og finansiere, må sektoren organiseres på en annen måte enn i dag. Dette notatet ser på hvordan sektoren er bemannet i dag og hvordan arbeidskraften kan utnyttes bedre gjennom en annen organisering av arbeidstiden.

Dette notatet tar for seg regelverket for tillat arbeidstid og lovlige unntak. Det viser sentrale fagforeningers unike unntaksadgang og gjør noen maktbalansebetraktninger i denne sammenheng. Notatet gjør rede for gjeldende rett på deler av arbeidstidsområdet, med fokus på omfanget av de unntak som i dag gjøres fra lovens ordinærbestemmelser om planlagt arbeidstid. Det presenterer også noen løsningsforslag som kan bidra til å gjøre loven mer tilpasset dagens samfunn. Last ned og les notatet her.

Hvis den historiske utviklingen i kvaliteten på velferdstjenestene fortsetter, står velferdsstaten de kommende tiårene overfor store utfordringer - både finansielt og bemanningsmessig. Legger man til grunn en kvalitetsvekst i offentlig sektor på linje med den historiske utviklingen, vil velferdsstaten stå overfor et finansielt inndekningsbehov i 2060 på vel 19 prosent av BNP for Fastlands-Norge, anslagsvis 390 mrd. 2012-kroner. Offentlig bemanningsbehov vil også stige markant fremover. Dette notatet tar for seg velferdsstatens utfordringer de neste femti årene.

De utviklingstrekkene man ser innenfor forvaltningens stadig større myndighet til å foreta inngrep overfor næringslivet og dets aktører, er bekymringsverdige. Man underlegger stadig flere forvaltningsorganer stadig større myndighet til å foreta stadig mer inngripende handlinger. Dette notatet omhandler rettssikkerhetsbegrepet på næringslivets område. Notatet fremmer også to forslag; å innføre en ny lov og å endre Grunnloven.

Rossow og Nordströms SIRUS-rapport om skjenketider og vold har fått en del oppmerksomhet. Rapporten sier at en endring i skjenketid på én time vil medføre en endring i vold på 17 prosent. Dette notatet kritiserer metodebruken i rapporten, og gir et innblikk i en del av forskningssosiologien som sjeldent belyses: hvordan forskere publiserer sine resultat - og hvordan publiseringsprosessene kan lede til at funnene overdrives.

I Norge bør man ta inn over seg kritikken og problemene ved datalagringsdirektivet når man innfører den nasjonale lovgivningen. Dette notatet gir en kort innføring i innholdet i selve datalagringsdirektivet, direktivets historie og kommer med forslag til hva de norske myndigheter bør ta hensyn til i det videre arbeidet med forskrifter og praktisk implementering av DLD.

Dagens system for offentlig velferd står overfor store utfordringer. Ønsker man også i fremtiden en robust velferdsstat som leverer tjenester av høy kvalitet, er det helt nødvendig at det gjennomføres større reformer for å styrke velferdsstatens fremtidige bæreevne. Dette notatet gir noen refleksjoner over Stoltenberg II-regjeringens budsjettforslag for 2012 og argumenter som har vært fremmet i debatten etter at det ble presentert, med fokus på vekstevnen til økonomien, skatteendringer og de makroøkonomiske virkninger.

Kina er i løpet av det siste tiåret blitt en fremtredende global aktør. Spesielt diskuteres Kinas voksende engasjement i Afrika. Her utfordrer kinesiske prosjekter og selskaper det man lenge har sett som et tilnærmet vestlig bistandsmonopol, basert på andre verdier og målsettinger. Dette notatet tar for seg ulike aspekter ved Kinas engasjement i Afrika, med fokus på fire sentrale spørsmål: Hvordan har samarbeidet mellom Kina og Afrika utviklet seg? Hva består samarbeidet i? Hvorfor er det så kontroversielt? Og hvor går veien videre?

"Uansett hvilket perspektiv man inntar, kan man i det minste enes om én ting. Den økonomiske modellen som har rådet i USA har spilt fallitt. Det man trodde var genuin velstand var i stor grad en illusjon. Det man så som framskritt var på mange måter en drøm som ikke gikk i oppfyllelse. Drømmen viste seg isteden å være et amerikansk mareritt. Og marerittet er langt fra over," skriver økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, i dette notatet. Notatet tar for seg og setter krisen inn i et større historisk perspektiv - med vekt på erfaringene til den amerikanske middelklassen.

Norge blir stadig mer sentralisert og urbanisert. Vi bor i større grad i eller nær byer, og byene blir større og mer mangfoldige. Spesielt regionene rundt de største byene vokser nokså kraftig. Hva har dette å si for de politiske partienes oppslutning? Hvilke partier – og hvilken politikk – vil tjene og tape dersom sentraliseringen og urbaniseringen fortsetter, slik det ser ut til at den vil gjøre? Dette notatet forsøker å indikere noen svar på disse spørsmålene, ved å se på sammenhengen mellom sentralisering og urbanisering på den ene siden, og velgernes stemmegivning på den annen.

Hvem er de aktive kristne velgerne? Hvilke vurderinger legger de til grunn for valget mellom hvilke politiske partier de vil gi sin stemme til? Dette notatet undersøker hva som rører seg av vurderinger bak aktive kristne velgeres stemmegivning, og om disse velgerne er mer idéstyrte enn saksstyrte i sine partivalg.

Det har de siste årene vært debatter i Norge om hvorvidt landet gjennomgår en islamisering. Hvis man ønsker en presis debatt om dette, må man ha en klar idé om hva islamisering er, skriver professor i religionshistorie Torkel Brekke.

Samfunnssystemet i Norge og våre nordiske naboland - det som omtales som ”den nordiske modellen” - har de senere år fått en del oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Nøyaktig hva modellen, enten den kalles norsk, nordisk eller skandinavisk, egentlig består av, og hva som gjør den såpass vellykket, er imidlertid ofte uklart, spesielt i den politiske debatten. I dette notatet presenteres noen av de positive og negative sidene ved modellen og vi vil forsøke å gi noen forklaringer på dens suksess og hvilke utfordringer den står overfor.

Dette notatet viser de positive erfaringene med skattefradrag for tjenester i hjemmet i Sverige, og argumenterer for hvorfor det er en god idé å innføre en lignende ordning i Norge. Blant fordelene er at ordningen kan flytte svart arbeid til den regulerte økonomien, øke sysselsettingen, og særlig skape jobbmuligheter for de som ofte er utenfor arbeidslivet, samt gi bedre vilkår for å kombinere familie- og arbeidsliv.

Handlingsregelens intensjoner, å styrke vekstevnen i økonomien, er i liten grad blitt etterlevd av Stoltenberg II-regjeringen. Er det fornuftig å stramme inn på oljepengebruken fremover? Vil det gjøre oss bedre rustet til å bære de kommende utfordringer fra eldrebølgen?

International Property Rights Index er den mest omfattende sammenstillingen av forskjellige lands private eiendomsrettigheter. Rapporten viser at de fleste utviklingsland har svake eiendomsrettigheter, som ofte ikke gjelder for alle innbyggerne i landet – og da spesielt ikke for de fattigste. Dette notatet gir en oversikt over rapporten og økonomen Hernando de Sotos ideer og arbeid for styrkede rettigheter.

Dette notatet ser nærmere på høyresidens feminisme og fokuserer mer på kvinner som individer, enn som del av en struktur. Valgfriheten for den enkelte kvinne, er grunnleggende.

Dette notatet ser nærmere på finanskriseutvalgets kriseforståelse, den lærdom som er blitt trukket samt de løsninger som foreslås. Notatet vil også se nærmere på hvorfor krisen ble så mild i Norge.

Dette notatet forsøker å se på hvordan bistandssektoren og -aktørene i Norge fungerer i forhold til hverandre.

Dette notatet tar for seg integrering og utdanning i Norge og vi legger her frem noen tall som tyder på at innvandrere er nokså godt integrert målt på utdanning.

I dette notatet diskuteres det hva som kommer ut av menneskerettighetsdialogene, med et spesielt blikk på dialogen med Kina.

I dette notatet forsøker vi å belyse noen sider av innvandrernes deltakelse i arbeidsmarkedet.

Det avgjørende midtterminsvalget finner sted i november, og demokratene ligger an til å miste flertallet i Kongressen. Samtidig har en rekke nøkkelpersoner i administrasjonen trukket seg. Hva nå?

Har den liberalkonservative koalisjonsregjeringen noen fremtid?