Ruspolitikk

Nr. 15 2011: Rus og vold

Rossow og Nordströms SIRUS-rapport om skjenketider og vold har fått en del oppmerksomhet. Rapporten sier at en endring i skjenketid på én time vil medføre en endring i vold på 17 prosent. Dette notatet kritiserer metodebruken i rapporten, og gir et innblikk i en del av forskningssosiologien som sjeldent belyses: hvordan forskere publiserer sine resultat – og hvordan publiseringsprosessene kan lede til at funnene overdrives.

Publisert: 8. november 2011

Rossow og Nordströms SIRUS-rapport om skjenketider og vold har fått en del oppmerksomhet. Rapporten, ”The impact of small changes in bar closing hours on violence. The Norwegian experience from 18 cities”, sier at en endring i skjenketid på én time vil medføre en endring i vold på 17 prosent. Dette notatet kritiserer metodebruken i rapporten, og gir et innblikk i en del av forskningssosiologien som sjeldent belyses: hvordan forskere publiserer sine resultat – og hvordan publiseringsprosessene kan lede til at funnene overdrives.

Uten å vite hva de faktiske effektene av en skjenketidsinnskrenkning er, er det vanskelig å bruke rapporten til SIRUS som grunnlag for politikkutforming. Rapporten er et særdeles svakt grunnlag for en politikk som tar inntekter og sysselsetting fra en stor og lovlig bransje, og som innskrenker en (for mange) viktig sosial arena.

Effektene av en skjenketidsinnskrenking bør diskuteres seriøst, men da må man ha et riktig utgangspunkt for diskusjonen. Det har man i dag ikke.

Last ned notatet her:

Relatert

Henrik Lerstøl Bjørøen

Rusreform: konfliktens kjerne

Dette notatet drøfter de viktigste konfliktlinjene i debatten om en rusreform. Målet er å belyse de mest sentrale utfordringene for at partene skal komme til enighet.

Ruspolitikk

Sondre Hansmark

50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes

Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.

IdeerPolitikk og samfunn

Torstein Ulserød

Narkotikapolitikken 2017-2021: Vil nye ideer bli til ny politikk?

I løpet av det siste året har nesten alle partiene på Stortinget vedtatt programmer som peker i retning av reform av ruspolitikken. Men alle er ikke like klare på hva det skal bety. I dette notatet redegjøres det nærmere for hva de ulike partiene går inn for, og hvilke endringer vi kan forvente denne stortingsperioden.

Demokrati og rettigheterRuspolitikk

Torstein UlserødMorten Kinander

Nr. 12 2016: Kampen mot tobakk – En vurdering av forslaget om standardiserte tobakkspakninger

Standardisering av tobakkspakninger: Som vanlig når det gjelder forslag om nye reguleringer for bruk og omsetning av tobakk, er intensjonene gode. Det er likevel grunn til å spørre om vi nå er i ferd med å nå en grense for hva som er akseptabelt i et liberalt samfunn.

RuspolitikkNæringspolitikk

Eirik LøkkeTorstein Ulserød

Nr. 1 2015: Narkotikapolitikken: Behov for nye ideer og bedre løsninger

Formålet med dette notatet er å se nærmere på begrunnelsen for, og virkningene av, forbudet mot narkotika. Sett i lys av de sentrale, myndighetsfastsatte målene innen rusfeltet, er det mye som tyder på at det strenge forbudsregimet i Norge er lite hensiktsmessig.

Ruspolitikk

Mathilde Fasting

Nr. 21 2012: Forbud og påbud

Spiller det noen rolle hvem som har flertall på Stortinget eller hvilke partier som sitter i regjering når det gjelder å foreslå å innføre eller å fjerne forbud eller påbud? Og hvor mange forbud og påbud blir egentlig foreslått og vedtatt hvert år? Last ned og les Civita-notatet her.

Norsk politikkRettsstat