
Innholdstype
Årstall
Kategorier
Skribenter
Tags

Nr. 5 2016: Gi elitegründerne en sjanse
Norge trenger mer av både bredde- og elite-entreprenørskap for å utvikle en sterkere markedsdrevet motor for jobbvekst og fremtidig verdiskaping.
Innovasjon og entreprenørskapØkonomi og velferdNæringspolitikk

Nr. 4 2016: Økende ulikhet i Norge?
Det hevdes at ulikhetene nå endres raskt i Norge. Dette notatet ser på ulike mål på ulikhet siden årtusenskiftet, og viser at det er vanskelig å finne bevis for at ulikhetene nå er økende. Det er stabiliteten som er mest fremtredende.
Økonomi og velferdUlikhet

Nr. 3 2016: Kvalitet i undervisning ved universiteter og høyskoler
Notatet argumenterer for at norsk høyere utdanning må bli bedre på tre områder: integrasjon av studenter sosialt og akademisk, deltagelse av studenter i forskning, og personlig kontakt mellom student og lærer.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Nr. 2 2016: Flyktninger og arbeid
Dette notatet drøfter årsaker til den lave arbeidsdeltakelsen blant flyktninger og mulige tiltak for å øke sysselsettingen. Notatet ser blant annet på utformingen av introduksjonsprogrammet, hvordan utdanningsmulighetene til flyktninger kan forbedres, og målrettede tiltak som kan gi en vei inn i arbeidsmarkedet for flyktninger med dårligere forutsetninger for å lykkes.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Nr. 1 2016: Paris-avtalen og veien videre
Den totale klimainnsatsen som planlegges frem mot 2030 er langt fra tilstrekkelig for å nå de klimamålene avtalen fastsetter. Det krever vesentlig økt innsats dersom det skal være mulig å nå togradersmålet.
Økonomi og velferdKlima og miljø

Nr. 33 2015: En helhetlig og forutsigbar flyktningpolitikk
I dette notatet drøftes mulighetene for å utforme en mer helhetlig flyktningpolitikk, som kan komme flere flyktninger til gode, og som samtidig kan begrense problemene knyttet til irregulær og ukontrollert migrasjon. Last ned og les notatet her:
Innvandring og integrering

Nr. 32 2015: En plikt til å vaksinere? Foreldres rett til å si nei
I dette notatet vurderes foreldres rett til å bestemme om deres barn skal vaksineres. Hvor sterk er denne rettigheten? I hvor stor grad bør vi ta hensyn til barnets og samfunnets
interesser?
MenneskerettigheterPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Nr. 31 2015: Norsk helsebistand: fra helseklinikk til global politikk
Dette notatet skisserer noen av helsebistandens fremste utfordringer, drøfter politiske implikasjoner og kommer med anbefalinger for fremtidig norsk helsebistand. Last ned og les notatet her:
Bistand og utvikling

Nr. 30 2015: Offentlig sektor og stemmegivning
Siden 1970 har offentlig sektor vokst med 200 prosent. Hvordan ville Stortinget vært satt sammen hvis ansatte i offentlig sektor fikk bestemme? Last ned og les notatet her:
DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Nr. 29 2015: En bedre forvaltning av norske vannkraftressurser
Dette notatet har en kritisk gjennomgang av eierskapet til landets kraftsektor. Hvordan forvalter lokale offentlige aktører de enorme verdiene som vannkraften representerer? Kan private aktører og en fjerning av hjemfallsretten forbedre dagens forvaltningsregime?
Offentlig eierskapØkonomi og velferdKlima og miljøNæringspolitikk

Nr. 28 2015: Virker Innovasjon Norge?
I dette notatet blir INs påstander satt under et kritisk søkelys basert på blant annet innholdet i SSBs rapport. Notatet konkluderer med at INs påstander ikke er holdbare, og at flere av SSBs funn reiser flere spørsmål enn de besvarer.
Innovasjon og entreprenørskapØkonomi og velferdNæringspolitikk

Nr. 27 2015: Økende arbeidsledighet
Den svært ekspansive finanspolitikken vil ha begrenset effekt på arbeidsledigheten, og er ikke bærekraftig over tid. Økt oljepengebruk er ikke svaret på en arbeidsledighet som kan bli værende høy over flere år. Last ned og les notatet her:
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Nr. 26 2015: Bedre etter snar! – Om prioritering av psykisk helsehjelp
I 2011 ga Folkehelseinstituttet ut en rapport om psykisk helse, med tittelen ”Bedre føre var”, hvor man blant annet gikk inn for omfattende lavterskeltilbud. I dette notatet argumenteres det for en ”heller etter snar”-holdning: I stedet for å prioritere lavterskeltilbud for alle, bør de som virkelig sliter, med alvorlig svekket funksjonsgrad, prioriteres.
VelferdsstatenVelferdstjenester

Nr. 25 2015: Rettssikkerhet i finansnæringen: Behov for en ny klageordning?
I dette notatet argumenteres det for at den ordningen vi har i dag, med adgang til å klage til Finansdepartementet over vedtak fattet av Finanstilsynet, ikke fungerer godt nok. Det bør derfor opprettes en egen nemnd for verdipapirforetak, som kan fungere som første klageinstans istedenfor Finansdepartementet.
RettsstatØkonomi og velferdNæringspolitikk

Nr. 24 2015: Skattereform når kapitalmarkedene ikke er perfekte
Scheel-utvalget tar feil når det antar at dets forslag om skjerpet beskatning av norsk eierskap ikke vil svekke verdiskapingen og aktiviteten i økonomien. Både empiri og teori taler for at en kommende skattereform ikke bør øke den samlede kapitalbeskatningen på norsk kapital- og bedriftseierskap.
FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Nr. 23 2015: Sosial mobilitet
Dette notatet tar for seg sosial mobilitet-begrepet, og viser den sosiale mobiliteten i Norge og andre land. Last ned og les notatet her!
Økonomi og velferdUlikhet

Nr. 22 2015: Miljøpartiet De Grønne – blokkuavhengig eller venstreorientert?
Har det vært noen utvikling i stemmegivningen som tydeliggjør eller endrer MDGs posisjonering? Realitetene fra kommuner hvor partiet er representert, viser at MDG i de fleste tilfeller stemmer med venstresiden.
Norsk politikk

Nr. 21 2015: Oslo – den sammensatte byen
Er Oslo så delt som mange vil ha det til? Påstanden om at Oslo er delt på midten, og at alt som ligger øst for delelinjen blir stadig verre, mens det i vest blir bedre, fjerner fokuset fra de faktiske utfordringene Oslo står overfor. Last ned og les notatet her!
Politikk og samfunnUlikhet

Nr. 20 2015: Grønne sertifikater – dyr og uhensiktsmessig klimapolitikk
Dette notatet argumenterer for at subsidiering av ny fornybar kraftproduksjon i Norge, gjennom en pliktig el-sertifikatavtale (grønne sertifikater), inngått med Sverige, er en svært kostbar og uhensiktsmessig klimapolitikk, som ikke i nevneverdig grad bidrar til reduksjon av klimagassutslipp.
Økonomi og velferdKlima og miljø

Nr. 19 2015: En politikk for styrket gründer- og entreprenørskap
En styrket satsning på nyetableringer og unge bedrifter er avgjørende for å drive frem den omstillingen som det er behov for i norsk næringsliv. Dette notatet tar for seg flere tiltak som vil være effektive for å stimulere til økt entreprenørskap i Norge, og som bør inngå i en diskusjon av bedrede rammevilkår for omstilling og nyskaping. Last ned og les notatet her:
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Nr. 18 2015: Bør jordbruket avgiftsbelegges?
Det er sjeldent at klimatiltak i landbruket diskuteres, til tross for at sektoren står for rundt en tiendedel av norske utslipp. I dette notatet spørres det først om jordbruket bør avgiftsbelegges, og deretter hvordan en slik avgiftsbelegging kan gjennomføres mest mulig effektivt. Last ned og les notatet her!
Økonomi og velferdKlima og miljøNæringspolitikk

Nr. 17 2015: Lærertetthet og læringsresultater
I dette notatet ser vi nærmere på norsk og internasjonal forskning på effektene av større lærertetthet og mindre klassestørrelse. Redusert klassestørrelse gir blandede resultater, og som oftest er effekten liten, særlig sett i lys av kostnadene ved dette tiltaket.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nr. 16 2015: Den nordiske tilliten
Tilliten i Norge og Norden er høy sammenlignet med tilliten i resten av Europa og verden. I dette notatet forsøker vi å forklare hvorfor det er slik. Vi ser også på ulike hypoteser om hva som truer det høye tillitsnivået i de nordiske landene.
IdeerDemokrati og rettigheterSivilsamfunnet

Nr. 15 2015: Økonomiske effekter av søndagshandel
I dette notatet setter vi tall på en påstand som har vært hyppig brukt av motstanderne av søndagsåpne butikker, nemlig at kommunal råderett over søndagshandel vil resultere i en kostnadsspiral som tvinger “alle” kommuner til å holde søndagsåpent og som resulterer i at ingen tjener på det.
Norsk politikkØkonomi og velferd

Nr. 14 2015: LENR – En ny, billig og forurensningsfri energi?
Dette Civita-notatet tar for seg ulike virkninger dersom lavenergetiske kjernereaksjoner (LENR) blir en realitet. Notatet belyser hvorfor det er nødvendig for myndigheter og relevante fagmiljø å følge med i den pågående industrielle utviklingen med kommersialisering av energiproduksjon basert på LENR.
Økonomi og velferdKlima og miljø

Nr. 13 2015: Norsk landbruksbistand: Bistand på lavbluss
Ettersom Norges strategi for matsikkerhet etter planen utgår i år, er det nå en god anledning til å ta en strategisk vurdering av hvilken rolle norsk landbruksbistand skal spille internasjonalt. Last ned og les Civita-notatet her!
Økonomi og velferdBistand og utvikling

Nr. 12 2015: En kunnskapsbasert mobbepolitikk?
Djupedal-utvalget har foreslått en ny mobbepolitikk med om lag 100 nye tiltak mot mobbing i skolen. Utvalget legger vekt på at mobbepolitikken skal være kunnskapsbasert. Men det er på ingen måte sannsynliggjort at alle disse tiltakene vil ha noen effekt. Last ned og les Civita-notatet her!
SkolepolitikkPolitikk og samfunnUtdanning og forskning

Nr. 11 2015: Thomas Piketty – ett år etter
Den virkelig store endringen gjennom det tjuende århundre var fremveksten av en eiendomsbesittende middelklasse, skriver Piketty i sin bok. Utfordringen fremover nå må være å videreutvikle og utvide dette eierskapet, heller enn å bare forsøke å legge begrensninger på formuer og inntekter blant de aller rikeste.
Ulikhet

Nr. 10 2015: Norsk forsvarsevne: En varslet avvikling
Vi bruker stadig mer penger og oppnår samtidig mindre og mindre forsvarsevne. I dette Civita-notatet skisserer forfatterne konsekvensene av denne politikken, hvordan utviklingen påvirker vårt nasjonale handlingsrom og hvordan fremtidens forsvar mest sannsynlig vil innebære et tettere flernasjonalt samarbeid med andre stater.
Forsvar og sikkerhet

Nr. 9 2015: Norwegian Aid – Squaring the Circle of Impact, Interests and Politics
The diffusion of aid on a multitude of goals, fashions and stakeholders is ineffective. The gap between goals and promises on one hand and results and reality on the other is glaring. This paper argues that a new political narrative is needed, and that Norway must link its development goals directly to its means.
Bistand og utvikling

Nr. 8 2015: Avtalespesialister i helsevesenet
Dette notatet argumenterer for få takstene til avtalespesialistene opp på nivå tilnærmet takstene til sykehusenes poliklinikker, samt å øke antallet avtalehjemler i privatdrevet praksis. Disse tiltakene vil etter hvert kunne føre til en omfattende nedbygging av helsekøene og en betydelig kostnadseffektivisering i spesialisthelsetjenesten.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden

Nr. 7 2015: Foreldrepermisjon og likestilling
En liberal likestillingspolitikk må sørge for at flere valg er mulige, og større aksept for ulike valg, så lenge grunnleggende rettigheter er ivaretatt. Likebehandling er viktigere enn like resultater. En liberal likestillingspolitikk må bety at alle har like rettigheter. Dette notatet ser på foreldrepermisjon med et liberalt perspektiv. Last ned og les notatet her!
Trygder og pensjonerVelferdsstatenLikestilling og feminisme

Nr. 6 2015: Folkemordet på armenerne
I dette notatet forklares den historiske og ideologiske bakgrunnen for folkemordet på armenerne. Armenere og andre minoriteter ble ofre for et dødelig oppkok av nasjonalisme, osmansk maktforståelse og islamsk demagogi. Notatet drøfter også de politiske forviklingene som har oppstått på bakgrunn av den tyrkiske fornektelsen.
UtenrikspolitikkInternasjonaltTotalitære og autoritære regimer

Nr.5 2015: Jakten på resultater i norsk bistand
Dette Civita-notatet tar opp noen av bistandens grunnleggende dilemmaer knyttet til resultater. I dag bærer resultatarbeidet preg av strenge krav til konkrete resultater fra hvert enkelt tiltak, mens de overordnede utviklingspolitiske målene og prioriteringene er langt mer abstrakte og skiftende. Norsk bistandseffekt begrenses av at den alltid vil være et løst kompromiss mellom mange ulike politiske hensyn som ikke alltid trekker i retning av fattigdomsbekjempelse.
Internasjonal økonomiBistand og utvikling