Like før midnatt 19. mai 1989 tok daværende partisekretær i Kina Kommunistparti, Zhao Ziyang, sin djerveste avgjørelse: Han forlot partikadrenes hovedkvarter og gikk ut for å møte demonstrantene som okkuperte Den himmelske freds plass. I en følelsesladet tale appellerte han studentene om å forlate plassen før det var for sent. Undertegnede var til stede på plassen som korrespondent for Aftenposten og Zhaos forsøk på dialog gjorde sterkt inntrykk.
Dette ble siste gang Zhao viste seg offentlig. Han ble umiddelbart etter sin forsonende og modige gest, fjernet fra stillingen som partisekretær og satt i husarrest. Natt til 4. juni rullet tanksene inn mot Den himmelske freds plass og tusener av mennesker mistet livet i sin kamp for et demokratisk Kina.
I dag meldes det fra Beijing at Zhao er død. Hva som nå vil skje i Kina, er det knyttet stor spenning til. Årsaken er ikke vanskelig å forstå: Både da Zhou Enlai døde i 1976 og den reformvennlige Hu Yaobang i 1989, førte dette til meget omfattende demonstrasjoner. Vil det samme skje nå?
Kina er inne i en meget spennende periode, med en økonomisk vekst av de sjeldne. En ny, stor middelklasse er i ferd med å vokse fram. Vil den kreve demokrati? Det eksperimenteres med frie valg på lokalplan. Vil disse føre til friere valg på riksplan?
Optimistiske trekk til tross, Kina lider under høy arbeidsledighet, betydelig uro blant den fattige bondebefolkning og ikke minst en omfattende korrupsjon. Disse tre elementer innebærer at man bør være forsiktig med å fastslå at oppmykningen i Kina vil fortsette.
Zhaos død har i aller høyeste grad aktualisert CIVITAs frokostseminar om Kina tirsdag 25. januar med Göran Leijonhufvud som hovedtaler.
TS
Relatert
Vi trenger en ny maktutredning
Dårlig eksempel, Robert Næss!
Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.
Statskupp i USA?
Den tunge veien tilbake
