Ytringsfrihetens apostel

I dag er det 70 år siden den svenske redaktøren og anti-nazisten Torgny Segerstedt døde. Med hans bortgang mistet Europa en av sine viktigste redaktører i det 20. århundre, skriver Eirik Løkke i VG.

Eirik Løkke

Publisert: 1. april 2015

Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

I dag er det 70 år siden den svenske redaktøren og anti-nazisten Torgny Segerstedt døde. Med hans bortgang mistet Europa en av sine viktigste redaktører i det 20. århundre.

Blant de mange fine monumenter man kan se i og omkring Oslo sentrum, er Sigrid Frimanns portrettbyste av Torgny Segersted kanskje den vakreste. Minnesmerket over Segerstedt finner man i universitetshagen ved UiO, og på sokkelen kan man lese: «Reist av takknemlige nordmenn 7. mai 1955». Som journalisten Claes Arvidsson skriver på sin blogg, er ingen annen svenske blitt gitt et slikt æresminne for sin innsats under den andre verdenskrig. Segerstedt tilbrakte det meste av sitt journalistiske virke som redaktør i Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning (GHT), hvor han ble et levende symbol på ytringsfriheten i kraft av sin kompromissløse kamp mot nazismen.

Den mest berømte karikaturen er tegningen av Vidkun Quisling (ført i pennen av Ragnvald Blix), i det han søker audiens hos Hitler, og i møte med dørvakten uttaler: «Jag är Quisling», hvorpå dørvakten spør: «Och namnet»? Som øverste ansvarlig for publiseringen, møtte Segerstedt kraftige reaksjoner. Annonsører så vel som politikere advarte redaktøren mot konsekvensene av å tale nazi-regimet midt imot. Gruppen av apologeter som prøvde å overbevise Segerstedt om å ta «andre hensyn» enn dem hans journalistiske virke – og ikke minst hans samvittighet – påla ham, var mange. Det mest eklatante forsøket på å utøve press sto Kong Gustav for. Den svenske kongen skal visstnok ha ordlagt seg så sterkt som å si: Jeg advarer deg enda en gang om følgene. Husk Torgny, at hvis det blir krig, er det din skyld! Men verken Kong Gustav eller andre fikk Segerstedt til å bøye av i sin utrettelige kamp mot nazistenes overgrep i Europa. Tvert imot, Segerstedt benyttet pennen mot Hitler-Tyskland helt frem til sin død 31. mars 1945.

Det er naturligvis vanskelig å trekke historiske linjer, men jeg mener Segerstedts journalistiske tilnærming har uendelig stor overføringsverdi til våre dager. Vi har det kanskje ikke i vår makt å kunne forhindre overgrep, i hvert fall ikke alle overgrep, men vi har en plikt til å omtale de forbrytelser som skjer, og på den måten stille overgripere moralsk ansvarlig.

Når man skal oppsummere livet til Segerstedt, er det nettopp hans evne til å følge sin egen overbevisning som best summerer hans virke. Nettopp derfor er det veldig mange som i dag plasserer ham høyt på listen over de mest betydningsfulle redaktører i europeisk historie. Segerstedts dypfølte forpliktelse til egen samvittighet illustreres av hans eget sitat, som er fremhevet på minnesmerket på Vasaplatsen i Göteborg: «De fria fåglarna plöja sin väg genom rymden. Många av dem nå kanske ej sitt fjärran mål. Stor sak i det. De dö fria.»

Teksten er på trykk i VG 31.3.15.