Ytringsfrihet er løsningen – ikke problemet

Kjetil Jakobsens begrep om ytringsfrihetsfundamentalisme er problematisk, fordi ytringsfrihet reduseres til et middel som hele tiden må begrunnes.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 30. mars 2025

I Morgenbladet 21. mars hevder Kjetil Jakobsen – dels med rette – at jeg reagerer på den språklige tonen hans mot blant andre Hilde Sandvik og Kjetil Rolness i essayetsom hadde tittelen «J.D. Vance er en luring. Og norske kommentatorer går rett på limpinnen». Et mer substansielt poeng i mitt debattinnlegg, som han hopper over, var min kritikk av at han hevdet at «liberalerne går rett på limpinnen, der de høyreradikale sitter fra før.»

For liberale, eller andre, har ikke gått på en limpinne bare fordi de deskriptivt analyserer J.D. Vance sin tale. Kanskje tvert om vil vi forstå bedre hvordan autoritære krefter virker om vi tillater oss å drøfte det som sies, fra ulike vinkler, uten umiddelbart å slå motstemmer i hartkorn med det autoritære. I den sammenheng hevdet jeg at det er viktig at vi skiller mellom det deskriptive og det normative i det folk sier. Det gjorde ikke Jakobsen i sitt opprinnelige essay, og han svarer dessverre ikke på min kritikk av dette. Istedenfor lister Jakobsen opp viktige spørsmål om ytringsfrihet.

Poenget i min kritikk var helt banalt, og kan kanskje illustreres med Jens Stoltenberg, som i flere sammenhenger har sagt at Trump har gode poenger om manglende bevilgninger til forsvar i Europa eller tyskeres naive kjøp av russisk gass, uten å ha blitt mistenkt for å ha blitt trumpist. Stoltenbergs tilnærming er kanskje noe av det mest effektive vi har mot det autoritære.

Men det er flere enn Stoltenberg som fortjener å bli tolket i beste mening når vi diskuterer. I drøftingen av hvordan vi møter det autoritære, bør vi være forsiktige og tolerante på flere måter. Jakobsen er opptatt av å avsløre hvordan høyreradikale utnytter ytringsfrihet, og han trakk interessante historiske paralleller i sitt opprinnelige essay. Jeg har ikke plass til å svare på alle spørsmålene fra Jakobsen, men er enig i at vi bør ta konsekvensene tek-monopoler har for personvern, på alvor.

Det kan virke som om Jakobsen mener at vi som er på den mest ytringsliberale siden, er naive. Det kan jeg forstå, men bare til dels. For det er flere måter å være naiv på. Hvis vi skal forsvare demokrati og «ekte» ytringsfrihet, må vi også være på vakt mot å gjøre feilsteg. Flere vestlige land innfører reguleringer av ytringer nettopp for å verne oss mot desinformasjon og hatefulle ytringer, og slik beskytte demokratiet. Man trenger ikke særlig med demokratisk sinnelag eller historisk innsikt for å skjønne at dette kan gå galt og svekke tillit.

Det finnes knapt noen som mener at ytringsfrihet skal tolkes absolutt. En slik tilnærming ender lett i grøfta, men vi havner i den andre grøfta hvis vi ikke også anerkjenner ytringsfrihet som en rettighet. Vi vil trå feil hvis vi ikke er selvkritiske eller glemmer at fremvekst av populisme også kan bli utnyttet av dem som ønsker å begrense ytringsfrihet. Det store sentrum bør forsvare ytringsfrihet tydelig, og ikke overlate begrepet til ytterkantene.

Jakobsens begrep om ytringsfrihetsfundamentalisme er problematisk, fordi ytringsfrihet nedvurderes som verdi, og reduseres til et middel som hele tiden må begrunnes. Sylo Taraku i Tankesmien Agenda har pekt på et paradoks i diskusjonene om ytringsfrihet: Mens det i diskusjoner om demokrati eller rettsstat er de som vil innskrenke, som blir gitt bevisbyrden, er det motsatte er tilfelle i diskusjoner om ytringsfrihet – der legges bevisbyrden til forsvarerne.

Jakobsen har rett i sin kritikk av den uheldige koblingen mellom pengemakt og politikk i USA, og i at ytringsfriheten misbrukes som begrunnelse mot bedre regulering. Det er likevel fullt forenelig å prinsipielt beskytte individets rett til ytringsfrihet, og samtidig beskytte offentligheten gjennom krav om åpenhet og regulering av pengestrømmer, for å hindre maktkonsentrasjon.

Hva det er klokt å gjøre for å gjenopprette tillit til institusjoner og sikre demokratiet fremover, er det vanskelig å svare på, men det er ikke for mye ytringsfrihet som har ført USA ut i trøbbel. Trumps angrep på det liberale demokratiet er dypt urovekkende, men Trump vant ikke valget fordi USA har en for liberal ytringskultur. Snarere tvert om ble akademias og de etablerte medienes nedvurdering av blant annet ytringsfrihet sett på som et problem av vanlige velgere. Det bidro til at Trump dessverre ble valgt.

Teksten er publisert i Morgenbladet 28.3.2025.

Publisert: 30. mars 2025