Identitetspolitikk

Birger Emanuelsen går i den identitetspolitiske fellen

Hvis man legger til grunn at man må ha direkte kjennskap til et felt eller problemstilling for å kunne ha en mening, blir åpen debatt og et representativt demokrati umulig, skriver Lars Kolbeinstveit.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 21. april 2018

Forfatter Birger Emanuelsen går i sitt innlegg i Aftenposten 18. april i den identitetspolitiske fellen.

Emanuelsen synes å mene at økende forskjeller mellom folk nærmest med nødvendighet fører til at vi forstår hverandre mindre. Det kan diskuteres hvor økende forskjellene faktisk er. Vi har alltid vært forskjellige, men på noen områder er mangfoldet blitt større. Men det trenger ikke bety at vi dermed forstår hverandre mindre.

Problemet er ikke at vi er forskjellige, men at folk slutter å lytte til argumenter og henger seg opp i identitet.

Emanuelsen argumenter identitetspolitisk. En tenketankarbeider, eller en professor i samfunnsøkonomi, kan tilsynelatende ikke identifisere seg med sykepleiere som jobber turnus. Emanuelsen mener at tenketankarbeidere som drøfter turnusordninger og problematikken rundt bruken av deltid moraliserer og er «fullstendig blinde for at livet blir vanskeligere uten fleksitid.»

Men det er snarere Emanuelsen som ser seg blind på identitet fremfor å drøfte argumenter.

Hadde han vært interessert i argumentasjonen i debatten om deltid, hadde han sett at akademikere har gode poenger. Vi slipper ikke unna mye deltid når turnusavtaler ofte er slik at man kun skal jobbe hver tredje helg, samtidig som sykehusene skal være åpne 24 timer i døgnet hele uken.

Det er ren matematikk, og har svært lite å gjøre med at tenketankarbeidere eller samfunnsøkonomer ikke klarer å identifisere seg med sykepleiere.

Det er ikke unikt for folk i «skravleklassen» å ha en forskjellig hverdag fra andre. Kan for eksempel en som jobber i offentlig sektor forstå en som er i privat sektor, når han aldri har trengt å bekymre seg for at bedriften må nedbemanne eller gå konkurs dersom de ikke får nok inntekter? Tilsvarende kan utfordringene fra en bransje til en annen være svært forskjellige.

Hvis man legger til grunn at man må ha direkte kjennskap til et felt eller problemstilling for å kunne ha en mening, blir åpen debatt og et representativt demokrati umulig.

Artikkelen er publisert i Aftenposten 19.4.18.