Demokrati

Vet du hvorfor du stemmer som du gjør?

Hva er viktigst for deg når du avgir din stemme? Ditt syn på politiske skillelinjer, at du identifiserer deg med et spesielt parti eller at partiet fremmer en sak du er interessert i?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 2. august 2021

For noen måneder siden skrev jeg i min lørdagskommentar at ved stortingsvalget i 2017, sa over halvparten av velgerne at de bestemte seg for hvilket parti de ville stemme på i løpet av valgkampen. Slik har det vært ved stortingsvalgene siden 1997, samtidig som nesten en tredel av velgerne har bestemt seg like før valget og rundt ti prosent på selve valgdagen.

Denne trenden startet allerede på 1980-tallet, og er ikke et særnorskt fenomen. Som Haakon Oftebro Sandvold viser i en masteroppgave i statsvitenskap fra 2020, skifter europeiske velgere stadig oftere parti mellom valg, og de europeiske partisystemene preges generelt sett av økt ustabilitet.

De som oftest skifter parti er gjerne yngre og det Sandvold kaller politisk usofistikerte velgere, som har lav forståelse for og kunnskap om politikk, samt velgere med en dyp misnøye til demokrati og muligheten de har til å påvirke politikken. Men han viser også til at valg med mange partier, sterke endringer i valgdeltagelsen over tid og lav økonomisk vekst, kan ha betydning for stabiliteten i styrkeforholdet mellom de politiske partiene.

Jeg skal ikke følge opp denne forskningen her, men heller presentere noen tradisjonelle måter å forklare det vi statsvitere kaller velgeradferd på – slik at du kanskje kan gjøre deg opp en mening om hva som styrer ditt valg av parti når høstens stortingsvalg står for døren.

Den første forklaringen på hvorfor vi stemmer som vi gjør har sitt utspring i troen på at det er noen grunnleggende skillelinjer i samfunnet som får oss til å velge forskjellige politiske partier. Den uten sammenligning mest fremtredende politiske skillelinjen i de europeiske landene er den vi i dag kjenner som høyre-venstreaksen. Denne har historisk sett vært knyttet til den politiske konflikten mellom det vi kaller arbeid og kapital, altså arbeidstagere og arbeidsgivere, i et klasseperspektiv, mens den i dag primært gir seg utslag i ulike syn på forholdet mellom privat og offentlig sektor.

Dette er også den dominerende skillelinjen i norsk politikk, representert ved Høyre og Arbeiderpartiet. Men, som den kjente norske valgforskeren Stein Rokkan (1921-1979) i sin tid viste, er norsk politisk historie også sterkt preget av andre skillelinjer, hvorav den mellom sentrum og periferi ser ut til å kunne bli svært aktuell også i årets valg.

De politiske skillelinjene kan være sammenfallende eller gå på tvers av hverandre, og vil naturligvis kunne styrkes dersom de er sammenfallende og tilsvarende svekkes hvis de ikke er det. Dette har vi sett i årets valgkamp, hvor for eksempel Senterpartiet ser ut til å ha lykkes med å sette den konfliktlinjen Arbeiderpartiet tradisjonelt har mobilisert på inn i en sentrum-periferisammenheng og tatt velgere fra Ap i distriktene.

Den andre forklaringen på hvorfor vi stemmer som vi gjør ble utviklet av amerikanske valgforskere på 1940- og -50-tallet, og legger spesiell vekt på en kombinasjon av på den ene side langsiktige faktorer som sammenhengen mellom sosial bakgrunn og stemmegivning, ideologi og partiidentifikasjon, og på den andre side mer kortsiktige forklaringer som egenskaper ved de politiske kandidatene, konkrete stridsspørsmål og partienes innsats når de har sittet med makten.

Den tredje forklaringen er kanskje den som passer best dersom vi skal forsøke å forstå hvorfor en tredel av velgerne bestemmer seg for hvilket parti de vil stemme på rett før valget, eller på selve valgdagen, fordi den tar utgangspunkt i det som kalles aktivt kalkulerende velgere. For disse velgerne er det viktig at de politiske partiene tilbyr løsninger som ligger så tett opp til velgernes interesser som mulig, og derved utvikler et sakseierskap til de sakene som til enhver tid dominerer den politiske dagsorden.

Langsiktige sosiale eller ideologiske bindinger ser altså ut til å bety mindre for hvordan vi stemmer i dag enn tidligere, mens det som skjer i løpet av valgkampen, og ikke minst hvordan de politiske partiene og deres representanter håndterer mediene, ser ut til å bety mer.

Dette skaper en utfordring for de politiske partiene, siden de ikke kan se bort ifra at halvparten av velgerne tross alt har et ganske fast syn på hvilket parti de vil gi sin stemme til uavhengig av hvilke saker som til enhver tid dominerer den politiske dagsorden. Dessuten viser meningsmålinger fra Norstat gjengitt i Aftenposten tidligere i år, at de sakene som betydde mest ved valget i 2017, slett ikke er de samme som dominerer før årets valg.

Derfor skulle nok også de politiske partiene gjerne ha visst hvorfor du stemmer som du gjør, altså om det er fordi du er opptatt av politiske skillelinjer, fordi du identifiserer deg med et spesielt parti eller fordi partiet som kommer til å få din stemme fremmer en sak som er spesielt viktig for deg.

Innlegget var publisert i Fædrelandsvennen 31. juli 2021

Publisert: 14. desember 2021