Mímir Kristjánsson har svart på mitt innlegg (titulert av Klassekampens debattredaksjon) vedrørende en såkalt misforståelse ved i praksis å legge skylden på tredjeperson. Kristjánsson vet nok godt at han selv er skyld i å skrive dobbeltkommuniserende på en måte som lett fanges opp av de som er troendes til å tro på usannheter. Det er som kjent på ytterfløyene du finner flest folk som biter på falske nyheter.
Kristjánsson vet også godt at det ikke bare er Lien som har tatt «påstanden» om at Civita og undertegnede vil hive ham ut av Ytringsfrihetskommisjonen for god fisk.
Det får så være. Det er mer interessant at Kristjánsson legger for dagen et syn på offentlig ordskifte – og indirekte på ytringsfrihet – som nesten er litt overraskende. Mener Kristjánsson, som altså er medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, at ramsalt kritikk (kritikk som i motsetning til tonen i Kristjánssons innlegg ikke gjelder person, men politikk, program og ideer) er det samme som å utdefinere noen fra den offentlige samtalen? I så fall burde kanskje Kristjánsson se litt på sitt eget parti, som kjefter og smeller og ikke akkurat går stille i dørene? Det kler verken Rødt eller Kristjánsson å ta på seg offerhatten.
Innlegget var publisert i Klassekampen 15. juli 2021.
Hva feiler det Rødt?
Relatert
Arild Asnes, 2026
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
Likestillingspolitikken trenger mindre visjoner
Magnus Marsdal gjør seg dummere enn han er
Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp
