Stortings-presidentens prinsipper – er det prinsipper?
Kristin Clemet blogger etter gårsdagens Dagsnytt 18: Stortingspresidenten er stortingsrepresentantenes talsperson og tillitsmann og bør, etter min mening, behandle alle stortingsrepresentanter likt – og ikke bidra til å svekke tilliten til eller så tvil om integriteten til noen representanter som er lovlig valgt.
Publisert: 26. september 2012
Kristin Clemet blogger etter gårsdagens Dagsnytt 18:
«I Norge kan alle (med noen få unntak) velges til Stortinget, og ingen er inhabile. Stortingsrepresentanter kan altså, i motsetning til statsråder og embetsverk, delta i behandlingen av saker som berører dem, fordi alle anses meningsberettigede og habile. De er valgt for å representere sitt folk og har, pr definisjon, forutinntatte meninger og standpunkter, f.eks. om å ville støtte en liten særinteresse som kanskje de selv også tjener på – noe som altså er legalt og legitimt.
Hvorvidt en person faktisk blir valgt til Stortinget, avhenger av at vedkommende får den nødvendige tillit – først fra sitt parti (som i praksis har monopol på å nominere kandidater) – og deretter fra velgerne. Vedkommende parti eller kandidat kan stille opp spesielle vilkår på forhånd, men det tilhører sjeldenhetene.
En representant som er lovlig valgt – og som ikke har brutt noen «kontrakt» vis a vis sitt parti eller sine velgere – fortjener stortingspresidentens respekt.
Stortingspresidenten er stortingsrepresentantenes talsperson og «tillitsmann» og bør, etter min mening, behandle alle stortingsrepresentanter likt – og ikke bidra til å svekke tilliten til eller så tvil om integriteten til noen representanter som er lovlig valgt.»
Relatert
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
Alle veier fører til woke
Venezuela blir stadig mer autoritært. Heldigvis finnes det motkrefter
Den instinktive fascisten Trump
Ungarsk suverenitetsvern
Ungarn har vedtatt et lovvern av den nasjonale suverenitet. Loven er imidlertid uklar, og gir muligheter for vilkårlighet og tiltak mot politiske motstandere. Kommisjonen mener loven krenker EU-retten.
