UNGARN: Rettsstaten truet

Ungarn har gått fra å være en rettsstatlig foregangsfigur med en sterk konstitusjon, til igjen å få sin liberale forfatning truet. Det viser hvor mye som avhenger av en sunn rettskultur, skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i VG.

Morten Kinander

Publisert: 13. februar 2012

Les mer og meld deg på Civitas frokostmøte i morgen: Fascismen på fremmarsj i Europa? Hva skjer i Ungarn?

Av jurist og filosof i Civita, Morten Kinander

Tilfellet Ungarn aktualiserer spørsmålet om hvordan man kan garantere rettsstaten. Ungarn har gått fra å være en rettsstatlig foregangsfigur med en sterk konstitusjon til igjen å få sin liberale forfatning truet. Det viser hvor mye som avhenger av en sunn rettskultur.

Verdens mektigste konstitusjonsdomstol

Ungarns utvikling i autoritær retning i den senere tid er et ironisk paradoks: Etter overgangen fra kommunisme til liberalt demokrati hadde nemlig Ungarn et av Europas mest liberale rettssystemer. Allerede før det første valget etter kommunismen var Ungarns nye konstitusjonsdomstol på plass, og den sørget for at det første frie valget i manns minne foregikk på rettsstatens premisser. Domstolen fikk raskt rykte på seg for å være blant verdens mektigste domstoler. Og den var ikke beskjeden, skulle det vise seg. I de første årene av sitt virke underkjente den omtrent en tredjedel av alle lover som kom fra parlamentet og var åpenbart en særdeles viktig forsvarer av individuelle rettigheter.

Og dette gjaldt ikke bare de rettigheter som var nedfelt i grunnloven: Den fortolket denne til å inkludere individuelle rettigheter som ikke fantes der, men som måtte utledes av det systemet som den hvilte på; den liberale rettsstaten. Gjennom å fortolke lovene i tråd med den amerikanske rettsteoretikeren Ronald Dworkins liberale fortolkningsteori, fikk den ungarske grunnloven og konstitusjonsdomstolen en solid forankring som borgernes retrettmulighet overfor et politisk labilt regime. Domstolen kunne tilta seg denne makten på grunn av et særlig institutt som ble skrevet inn i grunnloven ved overgangen fra kommunismen; det såkalte actio popularis. Dette er en bestemmelse som har blitt verdenskjent blant konstitusjonsteoretikere fordi den gir (alle) borgerne direkte adgang til konstitusjonsdomstolen. Man trenger ikke ha ført saken i det vanlige systemet, man trenger ikke å ha en advokat, og man bør ikke engang møte opp selv, annet enn ved en henvendelse i resepsjonen med et skriv om hvilken lov man mente stred mot grunnloven. Dette reparerte på mange måter det klassiske dilemma om det påstått udemokratiske ved konstitusjonsdomstoler, som stiller seg over den politiske forsamlingen. Og domstolen ble også overmåte populær i folket, så populær at det tok til gatene i støttedemonstrasjoner da domstolens makt ble forsøkt begrenset på sent 1990-tall.

Angrepet på domstolene

Domstolen ble en bastion både i kampen mot forsøk på å begrense individuelle rettigheter, i spørsmålet om tilbakeføring av kommunistenes beslaglagte eiendommer, om trygde- og velferdsrettigheter i møte med markedsøkonomien, og ikke minst i struktureringen av det moderne, nye ungarske demokratiet.

På denne bakgrunn er det ikke kanskje ikke så rart at det nye og omdiskuterte styret i Ungarn (utgått av Fidesz-partiet) går løs på nettopp denne domstolen. Dommerstanden og rettssystemet har fått hardere medfart enn noen andre. For dommere har pensjonsalderen over natten blitt redusert fra 70 til 62 år, med det resultat at over 300 dommere i Ungarn har blitt pensjonert. Disse ledige plassene skaper behov for helt nye dommere, som utelukkende utnevnes av regjeringspartiet Fidesz. Et krav om fem års erfaring som ungarsk dommer fører også til at den nåværende og meget erfarne justitiarius Andras Baka må forlate domstolen – til tross for sine 17 år som dommer i Strasbourg. Bakas erstatter, Hunde Tando, er kona til Fidesz-grunnlegger Szajer, som skrev den nye grunnloven på en Ipad på toget mellom Budapest og Brussel. Man har altså erstattet en reformvillig kritiker med en sandpåstrøer for det nye regimet. I tillegg har man økt antallet dommere i konstitusjonsdomstolen fra ni til 11, og samtidig forlenget perioden hvor de sitter. Utnevnelsen til embetet skjer av et medlem av regjeringspartiet. Dermed øker også innflytelsen til Fidesz ytterligere. Dette i motsetning til den tidligere ordningen, hvor dommernominasjoner ble foretatt av et råd bestående av ett medlem fra hvert parti representert i parlamentet. Det er et generelt trekk ved autoritære styresett at man vil ha en sterk kontroll over dommerstanden og rettssystemet.

Gjerdeopptrekking og maktinnhengning

I tillegg til dramatisk å øke sin kontroll over dommerne, har Fidesz-regjeringen gjort to ting for å begrense domstolens makt. Det ene er at den har begrenset domstolens makt til å blande seg inn i forhold som har med statsbudsjettet å gjøre, med mindre statsgjelden overstiger 50% av statsbudsjettet. Det andre er at man har begrenset domstolens såkalte prøvingsrett, slik at man ikke lenger kan underkjenne så mange lover som før. I tillegg har man fjernet det så velkjente actio popularis-instituttet. Domstolsadgangen har blitt kraftig innsnevret.

Regjeringen i Ungarn har også tatt kontroll over medieforvaltningen i landet. Som dokumentert i Aftenposten 6. februar, har det blitt utstedt 26 radiolisenser det siste året – alle til kristne, nasjonalistiske eller konservative radiokanaler. Man har riktignok sett endringer av den sterkt omdiskuterte medieloven, som gir regjeringen enorm makt over mediene, men så langt har vi sett få tegn til endringer når det gjelder rettssystemet. Den nye valgloven, med sin nye grensedragning av valgdistrikter, sikrer også Fidesz en dramatisk fordel i de nærmeste valgene i kampen om å få 2/3 stemmeflertall i parlamentet. Med et slikt flertall kan man endre grunnloven. Men viktigere er det å hindre at andre får et slikt flertall, siden den nye grunnloven har uvanlig mange såkalte 2/3 lover, hvor forhold som vanligvis er gjenstand for ordinær politisk myndighet nettopp unndras demokratisk, parlamentarisk debatt. Med andre ord, Fidesz’ partiprogram har fått grunnlovens beskyttelse, og man har sterkt redusert muligheten for å få endret programmet. Det er ett ord som kjennetegner en slik bevegelse: autoritær. Og kritikken har vært hard. En EU-betenkning fra i fjor sommer hadde følgende uttalelse om et tidligere grunnlovsutkast: ”Demokratiet som sådan er satt i spill”.

Et spørsmål om rettskultur

På kort tid har altså Ungarns domstolsystem gått fra å være et sterkt liberalt innslag i landets politikk, til å bli passivisert til det underdanige. Dette viser oss blant annet at liberale rettigheter og tenkemåte ikke kun er et spørsmål om rettslige institusjoner og sterke grunnlover, men om en rettskultur som hele tiden må finpusses og respekteres. Og her har kanskje Ungarn en noe brokete historikk å vise til.

Innlegget er på trykk i VG 13.2.12.