Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politi blålys
Rettsstat

Regjeringen står i spagaten mellom straff og hjelp

Norge trenger en generell avkriminalisering, som fullstendig erstatter straff med hjelp, for alle brukere.

Henrik Lerstøl Bjørøen

Publisert: 21. april 2022

Den 29. mars i år kom rusreformen igjen til behandling på Stortinget. Utfallet ble det samme som under Solberg-regjeringen; reformen ble nedstemt. Regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, ville ikke gjennomføre en generell avkriminalisering. 

Det ble likevel flertall på Stortinget for å fjerne straff for rusavhengige. Dette har Høyesterett nå fulgt opp.

Ruspolitikk i spagaten

Høyesteretts vedtak om å slutte å straffe rusavhengige for kjøp, bruk og besittelse av mindre kvanta illegale rusmidler, er et etterlengtet ruspolitisk fremskritt. Grunnlaget er nå lagt for en begrenset avkriminalisering, hvor det lages et skille mellom avhengige og ikke-avhengige, såkalt rekreasjonelle brukere. Ikke-avhengige brukere skal fortsatt straffes for mindre rusovertredelser.

Basert på Hurdalsplattformen, er dette i tråd med den ruspolitikk som regjeringen ønsker; å lage et skarpt skille mellom rusavhengige og rekreasjonelle brukere, og behandle disse ulikt. Altså en begrenset avkriminalisering.

Norsk ruspolitikk står dermed i en spagat. På den ene siden skal rusovertredelser møtes med straff, og på den andre siden med hjelp – så lenge brukeren er avhengig nok.

Et ubehagelig definisjonsspørsmål

Hvordan et slikt skille faktisk skal fungere i praksis, er uklart. Juridiske fagmiljøer har argumentert med at en slik differensiering er i strid med Grunnlovens paragraf 98, prinsippet om likhet for loven.

En politikk som skiller mellom avhengige og ikke-avhengige på denne måten, kommer til å bli konfrontert med et ubehagelig definisjonsspørsmål. Det er ikke alltid klart hvorvidt en bruker kan klassifiseres som avhengig. Hvordan rusavhengighet skal defineres, er et grunnleggende spørsmål som Norges nye ruspolitikk må ta stilling til.

Problematisk premiss

Det er også problematisk at politiets makt til å straffe rekreasjonelle brukere, fortsatt vil bestå. Gjennom flere tiår med forbudspolitikk har ikke politiet utøvd sitt mandat på en tillitsvekkende måte. Riksadvokatens rapporter viser at politiet har benyttet inngripende virkemidler som urintester og ransakelser, selv i tilfeller hvor det ikke har vært hjemmelfor dette. Politiet har også blitt kritisert for å agere utenfor sitt mandat, gjennom tette forbindelser til interesseorganisasjonen Norsk narkotikapolitiforening (NNPF), en aktiv forsvarer av en straffeorientert ruspolitikk.

Etter kritikk fra jurister og brukerorganisasjoner gikk statssekretær i Justisdepartementet, Erik Sandsmark Idsøe (Sp) ut og beklaget overfor «de som har blitt utsatt for feil», som følge av politiets tvangsmiddelbruk. I et opprop signert av 55 politikere, forskere og samfunnsdebattanter, ble politidirektør Benedicte Bjørnland bedt om å trekke seg. Justisminister Mehl (Sp) nekter å beklage.

Politiets lovstridige praksis er resultatet av en politikk som konsekvent har plassert politiet i posisjon til å straffe brukere gjennom flere tiår. Premisset som ruspolitikken har vært bygd på – at straff forebygger mer enn den skader – må ta mye av skylden for dette.

Sannsynlig med nye overtramp

Dessverre overlever fremdeles ideen om straffens forebyggende virkning hos sittende regjering. Politiet vil fortsatt ha makt til å straffe brukere, til tross for Høyesteretts vedtak. Det er sannsynlig at det vil komme nye maktovertramp fra politiet, så lenge de innehar denne makten.

Ingvild Kjerkol har varslet at et nytt forslag til rusreform skal være ferdig utredet i 2023. Her foreligger en mulighet til å gjennomføre en reform som skaper klarhet, likhet for loven og som er i tråd med FNs konvensjoner og faglige anbefalinger.

En begrenset avkriminalisering er ikke en slik reform. Derfor trenger Norge en generell avkriminalisering, som fullstendig erstatter straff med hjelp, for alle brukere.

Teksten er publisert i Nettavisen 19.4.2022.

narkotikapolitikken

Eirik Løkke

Krigen mot narkotika har feilet. Det er på tide å endre strategi.

Rusavhengige trenger helsehjelp, og ikke straff.
Politikk og samfunnRettsstat
Torstein Ulserød

Politiets narkotikaproblem

Det er utenfor politiets mandat å mene noe om hvor mye rusbruk samfunnet tåler. Torstein Ulserød i Aftenposten.
Institusjoner og forvaltningPolitikk og samfunn
Lars Fr. H. Svendsen

Narkotikapolitikk – en rettighets- og konsekvensetisk analyse

«Alle alternativene til dagens politikk har uheldige konsekvenser, men det er ikke utslagsgivende. Spørsmålet er om vi har grunn til å tro at de vil ha dårligere konsekvenser enn dagens politikk.» Les Lars Fr. H. Svendsens foredrag om narkotikapolitikken.
Politikk og samfunnRettsstat
Publisert: 29. april 2022
Narkotikapolitikk Reformer Ruspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

EU, Europa. Europeisk union, kart, stjerner,
Per Christiansen

Kort oversikt over EUs traktatrett 

BREV nr. 110

EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen. 
RettsstatEU og EØS
uføre, unge, arbeid, rullestol
Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.
RettsstatEU og EØS
Ullevål sykehus
Per Christiansen

Kan Ullevål sykehus reddes?

BREV nr. 107

Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett. 
RettsstatEU og EØS
Klimasøksmål domstol
Susanne Haaland

Myten om den domstolstyrte klimapolitikken

Narrativet om en domstolstyrt norsk klimapolitikk er lite treffende. Selv om enkeltavgjørelser kan ha betydelig normativ effekt, og det på det europeiske plan foreligger enkelte banebrytende dommer, endrer det ikke hovedbildet i norsk rett.
RettsstatKlima og miljø
rett
Per Christiansen

EØS og erstatningansvar for domstolers feil

BREV nr. 99

Etter norsk rett kan staten, med få og snevre unntak, ikke bli erstatningsansvarlig for feil ved domstolenes bruk av rettsreglene i den dømmende virksomhet. Etter EU-retten gjelder derimot prinsippet om at slike feil kan utløse erstatningsansvar. Hva er situasjonen i EØS? Høyesterett i storkammer vil nå vurdere spørsmålet.
RettsstatEU og EØS
Susanne Haaland

Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme

Torstein Eckhoff advarte mot troen på lovens magiske kraft – forestillingen om at et problem er løst bare fordi det er regulert. Denne innsikten fortjener fornyet oppmerksomhet.  
Institusjoner og forvaltningRettsstat

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo