Institusjoner og forvaltning

Fravær av straffansvar for leder i offentlig sektor

Når hørte vi sist om en skandale i offentlig sektor som førte til personlig straffansvar for ledere? Torstein Ulserød og Morten Kinander svarer riksadvokat Tor Aksel Busch i Aftenposten.

Morten Kinander

Torstein Ulserød

Publisert: 19. mars 2015

Av Torstein Ulserød og Morten Kinander, jurister i Civita

Riksadvokat Tor Aksel Busch svarer 17.3. på vårt innlegg (26.2.) om bruk av foretaksstraff mot offentlige etater.

Hordaland politidistrikt ble nylig ilagt en bot på 100 000 kroner for grov uforstand i tjenesten i den såkalte Monika-saken. Vi mener denne saken illustrerer et generelt problem, nemlig at foretaksstraff brukt mot offentlige etater fremstår som meningsløst. Slike bøter “svir” neppe for en offentlig etat slik de vil gjøre for en privat virksomhet. Denne formen for straff bidrar også til å pulverisere det personlige lederansvaret. Det gis en anonym straff, hvor ingen egentlig pekes ut på annen måte enn gjennom en henvisning til en ”kultur” og ”rutinebrudd”.

Busch ser ut til å være uenig i begge disse innvendingene mot bruk av foretaksstraff i det offentlige. Han skriver at det er “påtalemyndighetens erfaring” at slike bøter har allmennpreventiv effekt. Men hva betyr det? Har påtalemyndigheten gjennomført noen studier av foretaksstraffens virkninger? Eller er det her snakk om at påtalemyndigheten antar at foretaksstraff anvendt på denne måten virker allmennpreventivt? Når man begrunner et tiltak med dets virkning, hviler bevisbyrden på den som vil innføre eller opprettholde tiltaket.

Videre påpeker Busch at foretaksstraff er et supplement til, ikke en erstatning for, personlig straffansvar, og at foretaksstraff gjør det mulig å straffe en virksomhet for anonyme og kumulative feil. Det er vi naturligvis kjent med. Men når hørte vi sist om en skandale i offentlig sektor som førte til personlig straffansvar for ledere? Det er i denne konteksten, der det i praksis er nærmest totalt fravær av både straffansvar og andre former for sanksjoner mot enkeltpersoner, at foretaksstraffen forsterker inntrykket av en uheldig ansvarskultur i det offentlige.

Innlegget er publisert i Aftenposten torsdag 19. mars 2015.

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Her er løsningene på kommuneproblemet

Vi trenger en ny kommunemodell som gir frihet til å løse oppgaver på egne premisser.

Institusjoner og forvaltning

Lars Kolbeinstveit

Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn

Offentlig sektor bør lære av frontfaget og bli mer produktivt. Det kan gi grunnlag for Klaus Mohns prisverdige mål om økt lønn i velferdssektoren.  

Økonomisk politikkOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting

Per Christiansen

Ungarsk suverenitetsvern

BREV nr. 44

Ungarn har vedtatt et lovvern av den nasjonale suverenitet. Loven er imidlertid uklar, og gir muligheter for vilkårlighet og tiltak mot politiske motstandere. Kommisjonen mener loven krenker EU-retten. 

InternasjonaltRettsstat

Kristin Clemet

Offentlig sektor: Jo, det er grunn til bekymring

Skal vi ha en like god og trygg velferdsstat når olja tar slutt, må politikken legges om.

Økonomisk politikkOffentlige utgifter

Per Christiansen

Apple må tilbakebetale ulovlig støtte

BREV nr. 43

Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte. 

RettsstatSelskapsskattEU og EØSSkatt og avgifter

Per Christiansen

Klimasøksmål som aksjonsform

BREV nr. 42

Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.

Internasjonale institusjonerRettsstatKlima og miljøEU og EØS