Fravær av straffansvar for leder i offentlig sektor
Når hørte vi sist om en skandale i offentlig sektor som førte til personlig straffansvar for ledere? Torstein Ulserød og Morten Kinander svarer riksadvokat Tor Aksel Busch i Aftenposten.
Publisert: 19. mars 2015
Av Torstein Ulserød og Morten Kinander, jurister i Civita
Riksadvokat Tor Aksel Busch svarer 17.3. på vårt innlegg (26.2.) om bruk av foretaksstraff mot offentlige etater.
Hordaland politidistrikt ble nylig ilagt en bot på 100 000 kroner for grov uforstand i tjenesten i den såkalte Monika-saken. Vi mener denne saken illustrerer et generelt problem, nemlig at foretaksstraff brukt mot offentlige etater fremstår som meningsløst. Slike bøter “svir” neppe for en offentlig etat slik de vil gjøre for en privat virksomhet. Denne formen for straff bidrar også til å pulverisere det personlige lederansvaret. Det gis en anonym straff, hvor ingen egentlig pekes ut på annen måte enn gjennom en henvisning til en ”kultur” og ”rutinebrudd”.
Busch ser ut til å være uenig i begge disse innvendingene mot bruk av foretaksstraff i det offentlige. Han skriver at det er “påtalemyndighetens erfaring” at slike bøter har allmennpreventiv effekt. Men hva betyr det? Har påtalemyndigheten gjennomført noen studier av foretaksstraffens virkninger? Eller er det her snakk om at påtalemyndigheten antar at foretaksstraff anvendt på denne måten virker allmennpreventivt? Når man begrunner et tiltak med dets virkning, hviler bevisbyrden på den som vil innføre eller opprettholde tiltaket.
Videre påpeker Busch at foretaksstraff er et supplement til, ikke en erstatning for, personlig straffansvar, og at foretaksstraff gjør det mulig å straffe en virksomhet for anonyme og kumulative feil. Det er vi naturligvis kjent med. Men når hørte vi sist om en skandale i offentlig sektor som førte til personlig straffansvar for ledere? Det er i denne konteksten, der det i praksis er nærmest totalt fravær av både straffansvar og andre former for sanksjoner mot enkeltpersoner, at foretaksstraffen forsterker inntrykket av en uheldig ansvarskultur i det offentlige.
Innlegget er publisert i Aftenposten torsdag 19. mars 2015.
Relatert
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Ungarsk suverenitetsvern
Ungarn har vedtatt et lovvern av den nasjonale suverenitet. Loven er imidlertid uklar, og gir muligheter for vilkårlighet og tiltak mot politiske motstandere. Kommisjonen mener loven krenker EU-retten.
Offentlig sektor: Jo, det er grunn til bekymring
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.
Klimasøksmål som aksjonsform
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
