lov, rett, forbud — Scales of Justice on wood table

Demokrati og rettigheter

Er det mulig å være lovlydig i Norge i dag?

Vi er i ferd med å få en jungel av lover og regler som det nesten er umulig å orientere seg i.

Kristin Clemet

Publisert: 6. desember 2023

Mellom 2017 og 2019 brøt Oslo kommune arbeidsmiljøloven250.000 ganger.

Oslo kommune mente selv at 32.000 av disse lovbruddene var grove.

Ved en stikkprøvekontroll av timelistene til 68 ansatte ble det funnet rundt 200 brudd på arbeidsmiljøloven.

I 2020 registrerte kommunen 50.000 nye brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Antallet lovbrudd var voldsomt, men konsekvensene var beskjedne. Arbeidstilsynet bestemte seg for å gi Oslo kommune en bot på 500.000 kroner, og politiet bestemte seg for å droppe hele saken.

Hva er den største skandalen her?

Er det alle lovbruddene? Er det at lovbruddene ikke får noen konsekvenser for de som begår dem eller har ansvaret for dem? Eller er det at vi har lover og regler som det ikke er mulig å etterleve?

Jeg tror det er på tide å rette søkelyset mot det siste: Vi er i ferd med å få en jungel av lover og regler som det nesten er umulig å orientere seg i. Mengden og kompleksiteten er for stor, og altfor mange lover og regler oppstiller et slags ideal som det ikke er mulig å leve opp til.

Vanskelig å vurdere

Det er ikke lett å finne ut hvor mange lover og regler vi har i Norge.

Men ifølge Lovdata, som visstnok er et veldig godt nettsted sammenlignet med lignende nettsteder i andre land, har vi nå 732 lover, 5000 sentrale forskrifter og 10.142 lokale forskrifter.

Men dette er bare grunnmuren i det villniset av regler og retningslinjer som vi må forholde oss til. Det finnes mange flere.

Håndbok for politisk ledelse, pressens Vær varsom-plakat og Forsvarets sikkerhetsregler, som vi har hørt mye om i det siste, er bare en bitte liten del av det som kommer i tillegg.

Det er selvsagt uheldig at Statsministerens kontor (SMK) ikke har journalført e-post-utveksling med Erna Solbergs ektemann. Men når representanter for mediene og enkelte jusprofessorer svinger seg til de store høyder og antyder at dette er gjort bevisst og for å holde noe skjult, bør de tenke seg om.

Det er ikke, som noen av dem antyder, «ubegripelig» at noen begår feil. Mitt tips er at det begås slike feil i forvaltningen hver dag. Det er rett og slett vanskelig alltid å vurdere reglene helt riktig.

Er det mulig å følge alle lover?

Det er kanskje symptomatisk at reaksjonene på nyheten om at Nav hadde brutt personvernregelverket, som kom dagen etter nyheten om SMK, ikke vakte like sterke reaksjoner. Nav, som også har begått mange andre feil, er forespeilet 20 millioner kroner i gebyr.

At Nav får en bot, betyr bare at penger må flyttes fra én offentlig etat til en annen. Men hvis konsekvensen er at Nav trenger en ekstra bevilgning for å løse sine oppgaver, kan regningen havne hos skattebetalerne.

Det er naturlig at vi er opptatt av maktpersoner og -organisasjoner som bryter loven.

Jeg mener likevel at det er på tide at vi også vender blikket en annen vei, mot dem som vedtar og roper på stadig flere lover og regler.

Er det overhodet mulig å følge alle lover, forskrifter og retningslinjer? Kan man bygge en garasje, drive en vanlig bedrift, styre en kommune eller tilhøre «toppbyråkratiet» uten å begå noen lov- eller regelbrudd?

Jeg tror ikke det.

Må håndtere regeleksplosjon

Forleden var jeg på et seminar der vi diskuterte hvordan styrene i store selskaper kan bevare og bygge tillit til de selskapene de er styrer for.

En av innlederne, Geir Sviggum i Wikborg Rein, påpekte at lovlydighet er avgjørende.

Styrene må greie å håndtere regeleksplosjonen. Regelbrudd kan være ødeleggende og, i verste fall, ruinere tilliten til selskapet.

Han viste deretter til 15 eksempler på lover, prinsipper og retningslinjer, hvis formål er å bidra til å bevare tilliten og som absolutt må følges dersom selskapene skal ha håp om å bli betraktet som seriøse.

Det samme kan sies om offentlig forvaltning. Skal byråkrater og politikere unngå å gjøre feil, må de helst kunne forvaltningsloven, offentlighetsloven, lov om offentlige anskaffelser, arkivloven, utredningsinstruksen, økonomireglementet, habilitetsreglene, instruks om statlig styring av kommuner og fylker, statsstøttereglene og arbeidsmiljøloven godt.

Vil vi ha det slik?

Jeg tror at noen av de som greier å håndtere den store mengden lover og regler best, er store, ressursrike selskaper.

De kan engasjere advokater, og de kan ansette stadig flere «passe på-mennesker», hvis oppgave er å sørge for at selskapene gjør alt riktig. «Finne på-menneskene», som kanskje bidrar mest til verdiskapingen, får, relativt sett, en svakere posisjon.

Det samme brer om seg i mange offentlige virksomheter. Der frykten brer seg, blir det også mer kontroll.

Tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sa det slik, da hun deltok i kontroll- og konstitusjonskomiteens høring om habilitetssakene: «Jeg har alltid vært redd for å begå feil. (…) Jeg husker at jeg hver eneste dag, når jeg gikk opp trappen i Utenriksdepartementet, tenkte ’hvilke feil gjør jeg nå, som jeg ikke vet om?’»

Jeg tror ikke Huitfeldt er den eneste politikeren som tenker sånn.

Men vil vi ha det slik?

Tilbakeholdne med nye lover

Det har vært mange «politikerskandaler» de siste årene.

Etter min mening er det verdt å merke seg at det, tross alt, er få politikere som bevisst har forsøkt å bryte reglene i vinnings hensikt. Det store flertallet har begått feil som de inderlig gjerne skulle ønske at de ikke hadde begått. Det gjelder blant andre dem som nå har brutt habilitetsreglene.

Noen av dem er lurt, noen har misforstått reglene, og noen er veiledet feil.

Det enkelte politikere opplever nå, bør tjene som en påminnelse til dem selv om hva de påfører andre. De bør bli langt mer tilbakeholdne med å innføre nye lover og regler.

En lov eller regel kan ikke bare være «nice to have».

Det må være tungtveiende grunner til å innføre nye krav, retningslinjer, forbud og påbud.

Evnen til nytenkning

Det er ikke friheten til å gjøre som vi vil, som skal begrunnes. Det er de som vil innskrenke friheten, som bør ha begrunnelsesbyrden. Rettstilstanden skal være forutsigbar. Inngrepene i borgernes og bedriftenes frihet må være rimelige og forholdsmessige.

Lover og regler kan utvide friheten eller bidra til forenkling. Men jeg tror at de fleste nye regler som vi får nå, innskrenker den og gjør regelverket mer komplisert. Det kommer stadig flere forbud og pålegg som bedrifter og borgere må forholde seg til, og det er ikke uproblematisk.

Det skaper mer unødvendig byråkrati, og det fører lett til at evnen til å tenke selv og ta ansvar blir redusert. Det hindrer også evnen til nytenkning og innovasjon, fordi vi blir altfor opptatt av ikke å gjøre formelle feil.

Innlegget er publisert i Aftenposten 4.12.2023.

Publisert: 6. desember 2023