Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Nå vipper det over

Kristin Clemet svarer Mimir Kristjansson.

Kristin Clemet

Publisert: 10. januar 2020

I Klassekampen 27. desember påstår Mímir Kristjánsson at jeg ikke tåler «regjeringskritiske kommentatorer». Det er en påstand han ikke gjentar i sitt innlegg 4. januar, med god grunn. Det var rett og slett ikke sant.

Nå gjentar han i stedet påstanden om at jeg vil redusere pressestøtten til Dagsavisen, fordi jeg ikke liker det som står der. Påstanden er basert på en twittermelding, som visstnok skal vise at jeg er «illiberal». Også dette er tøv.

Jeg har ingen problemer med å stå inne for twittermeldingen min. Jeg mener at det er noe som skurrer når Dagsavisen i 2018 fikk nesten 25 ganger så mye og i 2019 om lag 15 ganger så mye som Minerva i pressestøtte. Totalopplaget til Dagsavisen er om lag 6–7 ganger større enn abonnementstallet til Minerva.

Denne skjevheten illustrerer nemlig at pressestøtteordningen kan virke konserverende og gjøre det vanskelig for nye medier å etablere seg. Det kan også reises spørsmål ved om ordningen bidrar til det mangfoldet den foregir å skulle bidra til. Ingen av de såkalte meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Nationen, Vårt Land og Dagen, som mottar nesten halvparten av all pressestøtte, dekker det borgerlige perspektivet og segmentet som Minerva dekker. I 2018 fikk Minerva 1,3 millioner kroner i pressestøtte, mens de fem andre avisene fikk til sammen 157 millioner kroner.

Kristjánsson tar feil når han tror at jeg ikke skjønner at også «blå», «grønne» eller «gule» forskere påvirkes av sitt eget politiske ståsted. Selvsagt gjør de det.

Om forskere med ulikt politiske ståsted påvirkes helt likt, kreves det nok litt forskning å finne ut av. Det kan jo avhenge av mange forhold, herunder forskningsfelt og medienes dekning av feltet.

At det også har betydning hvilket kjønn forskere har, hvor de bor og hva de tjener – eller for den sakens skyld om de er allergikere, har hunder, er unge eller gamle, overvektige, har barn, er homofile eller miljøbevisste, er sikkert også riktig.

Noe av dette bør forskningsmiljøene selv ta hensyn til, og vi vet at det også tas hensyn til i mange andre sammenhenger.

I et liberalt demokrati står det dessuten enhver fritt å gi uttrykk for sine bekymringer for at for eksempel et forskningsmiljø eller dekningen av et forskningsfelt blir for lite nyansert eller balansert. Jeg gjør det, og det kan også andre gjøre. Det er helt legitimt.

Men debatten behøver kanskje ikke å drives ut i parodien.

Innlegget var publisert i Klassekampen 7. januar 2020.

Publisert: 10. januar 2020
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

EU, Europa. Europeisk union, kart, stjerner,
Per Christiansen

Kort oversikt over EUs traktatrett 

BREV nr. 110

EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen. 
RettsstatEU og EØS
Familie
Lars Kolbeinstveit

Likestillingspolitikken trenger mindre visjoner

De viktigste likestillingsspørsmålene krever ikke nødvendigvis dyre, politiske løsninger.
Likestilling og feminisme
Lars Kolbeinstveit

Magnus Marsdal gjør seg dummere enn han er

Lars Kolbeinstveit svarer.
Demokrati
Sylvi Listhaug Frp
Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk
Paris
Eirik Løkke

Vil populismen definere Europa i vårt århundre?

Populister spiller på misnøye, overdriver og skaper polarisering. Men andre politikere glemmer ofte at populistene har mye rett, især om innvandring.
DemokratiPopulisme
Bård Larsen

Et ideal på det totalitære mennesket

I autoritære samfunn blir det som under normale omstendigheter regnes som svik, til lojalitet. Vi aner det samme mønsteret i Donald Trumps USA.
DemokratiTotalitære og autoritære regimer

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo