Norge satser på dialog med regimer som bryter menneskerettighetene. Det har delvis støtte i befolkningen, som er villig til å la klar tale om menneskerettigheter gå foran norske økonomiske interesser. Men hvordan fungerer menneskerettighetsdialogene? Gir de resultater, eller fungerer de snarere som avledningsmanøvre for tvilsomme regimer? I dette notatet diskuteres det hva som kommer ut av menneskerettighetsdialogene, med et spesielt blikk på dialogen med Kina.
Relatert
Norge må innse at verden er endret
Det nytter ikke å møte fremtiden med gårsdagens verdenssyn.
Utenrikspolitikk
Norges alenegang er ikke en styrke
Hvorfor kommer ikke flere kritiske stemmer, ikke minst fra opposisjonen på Stortinget, på banen?
UtenrikspolitikkInternasjonalt
Her hoppet vi bukk over viktige spørsmål
Mange har skrytt av at abortdebatten har vært nyansert, og at det har vært rom for å være både for og mot på alle punktene. Jeg deler ikke den oppfatningen. Ved å utvide abortgrensen så tett opp til grensen for levedyktighet, konstruerer vi en etisk gråsone mellom liv og død.
Bioteknologi og etikk
Ny abortlov: Spørsmål som burde vært grundigere belyst
Det som har vært mest fraværende i debatten, er hva det vil si at barnet i mors liv skal og bør ha et rettsvern.
Bioteknologi og etikk
Folkeretten forsvares best av demokratier
Redaktør Mari Skurdal skriver om vår kritikk av regjeringens utenrikspolitikk, under tittelen «Et lydrike under USA?» i Klassekampen 26. november. Kritikken hun fremmer i lederartikkelen er blendet av anti-amerikansk ideologi.
UtenrikspolitikkInternasjonalt
Kritikken mot norsk utenrikspolitikk vokser – fordi den er feilslått
Norge er ute av takt med våre allierte. Det er bare å se på hvordan våre naboland oppfatter posisjonene vi har tatt med hensyn til Midtøsten det siste året.
UtenrikspolitikkInternasjonalt