Likestilling kjønn feminisme — Sora/kre8iveera

Likestillingsombudets pådrivermandat må bort

Staten skal etterstrebe nøytralitet. Statlig politisk aktivisme er mat for autoritære populister.

Publisert: 6. november 2025

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) får kritikk for å blande seg i debatten rundt KrFU-leder Ingrid Olina Hovland. Onsdag 29. oktober gikk LDO og leder Bjørn Erik Thon hardt ut på Facebook mot Hovlands syn på abort etter voldtekt: «For kvinner som havner i denne situasjonen, kan slike moraliserende kommentarer være dypt krenkende og skape unødvendig skyld og press.»

At noen mener dette om Hovlands syn er forståelig, men at et statlig ombud – som skal representere oss alle – mener så sterkt og ensidig, er ikke forståelig. Thons uttalelser føyer seg inn i rekken av problemer som oppstår fordi LDO har en pådriverrolle, som de ikke burde ha.

Helgardering funker ikke

Avisa Dagen intervjuet meg om pådriverrollen lørdag 1. november. Jeg illustrerte problemet med Thons innblanding med et tenkt eksempel. Også gravide som oppdager at fosteret har downs kan oppleve «press» på grunn av utsagn om at abort i slike tilfeller, er bra. LDO svarer på dette med å helgardere seg når Dagen spør. Thon sier at «poenget blir også her at det skal være kvinnens valg». (Hvorvidt LDO faktisk har brukt sin pådriverrolle til å agere mot vel abortliberale utsagn er ukjent for meg.)

Respekten for selvbestemt abort er veldig viktig, men LDOs helgardering fungerer ikke. Thon misforstår når han tror innblandingen styrker LDOs legitimitet. Det er utopi at vi noen gang vil oppnå et samfunn der selvbestemt abort fungerer helt friksjonsløst og uten «press».

Vårt Land mener på lederplass lørdag 2. november at «Thons Facebook-innlegg er uklokt av flere grunner. Hvis det er politiker han vil være, får han heller melde seg inn i et politisk parti. Ved å gå ut mot KrFU og KrF på denne måten, undergraver han tilliten til ombudet som faglig organ.»

Thon har en motsatt oppfatning, og sier til Dagen at: «Ombudet mister legitimitet hvis vi tier i saker som handler om likestilling. Vi skal ikke være verdinøytrale. Vi har en pådriverrolle.»

Opplysende debatt uten LDO

Tolket i lys av at LDO faktisk har en pådriverrolle, har kanskje Thon et lite poeng, men da må vi spørre oss om pådriverrollen er noe vi ønsker at LDO skal ha. Vi bør konkludere med at den rollen må bort. Det handler ikke om å sikre en mer høyrevridd likestillings- og diskrimineringspoltikk. Det er ingenting i veien for at Stortinget fortsatt støtter stor fedrekvote, kvotering til styrer eller studier, liberale abort rettigheter og så videre. Poenget er at dette er politiske spørsmål, som politikere skal bestemme, og som vi velgere skal påvirke gjennom valg, og som aktive i sivil offentlig debatt. Staten selv bør ikke ha en påvirkende rolle.

Vi trenger ikke LDOs pådriverrolle for å beskytte kvinner mot hverken Hovland eller folk med motsatt syn på abort. Mange har fullt forståelig reagert på det Hovland har sagt. På den annen side har flere tatt Hovland i forsvar når hun feilsitertes eller tolkes urimelig. Debatten ruller og går. LDO funker bare som sand i maskineriet. Det de driver med er ikke bagateller. Thon sier: «vi jobber pådriversk på ulike måter, i tillegg til for eksempel delta i offentlige debatter om aktuelle saker, skrive høringssvar og drive tilsyn, deltar vi for eksempel i disse dager i budsjetthøringer for å påvirke budsjettet».

Det er rimelig meningsløst at staten gjennom LDO skal forsøke å påvirke budsjettet.

LDO er verre enn influencere

Flere har reagert på at influencer Anine Olsen har startet en underskriftskampanje for at Hovland skal gå av som leder. Det er riktig at de som skriver under på kampanjen ikke kan bestemme at Hovland må gå av. Det er KrFUs medlemmer som bestemmer. Men det betyr ikke at Olsen og co ikke kan mene at hun bør gå av. Aktivismen til Olsen er kanskje tåpelig, men hvis vi er opptatt av ressurser og kapasitet, er underskriftskampanjen mye mindre urovekkende, enn LDOs pådriverarbeid. Underskriftskampanjen møter masse motbør, og vil blåse over.

Stat og samfunn

LDO bør derimot kritiseres hardere, og få endret sitt mandat. Uansett tolker LDO sitt pådrivermandat for aktivistisk og politisk. Det er oppsiktsvekkende svakt fordi vi burde kunne forvente mer av et skattefinansiert ombud, enn en influenser. LDO har mye mer ressurser, og burde vite bedre. Stortinget bør ta fra dem pådriverrollen. Andre etater og ombud bør også kritiseres sterkere hvis de har roller de ikke burde ha, eller tolker sine mandat for politisk.

Vi lever i en tid med frykt for det autoritære, og ytterliggående populister, som vil angripe institusjonene i det liberale demokratiet. I den sammenheng må vi styrke institusjonene. Gjøre dem sterkere, mer liberale, og dermed gi dem bredere legitimitet. Vi er også avhengig av frie og levende sivilsamfunn. Skal det fungere bør stat være stat, og samfunn være samfunn.

Teksten er publisert i Minerva 3.11.2025.

Publisert: 6. november 2025