Kjønnsfellen
Mathilde Fasting svarer Karianne B. Gilje i Aftenposten: Gilje mener kjønnsbalanse i styrerommene er ”viktig for samfunnsutviklingen”, uavhengig andre konsekvenser. Mitt poeng er at en slik inngripen ikke kan forsvares med andre argumenter enn et ønske om resultatlikhet, og at et slikt ønske om kjønnsbalanse må veies mot andre hensyn.
Publisert: 16. januar 2014
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Karianne B. Gilje skriver i Aftenposten 14.11. at ”Fasting går i den klassiske kjønnsfellen: Kvinner ses som en ensartet kjønnsgruppe, menn som ukjønnede individer. Hun forventer at kvinner skal gjøre en forskjell. Menn kan visst nøye seg med å være normalen.”
Nei, jeg mener at det er helt irrelevant å måle kjønnsbalanse mot innovasjon, lønnsomhet eller mangfold. Poenget er at tilhengere av kvotering har argumentert med at bedre kjønnsbalanse i styrene blant annet ville gi bedre lønnsomhet, innovasjon og meningsmangfold. Men det kan altså ikke dokumenteres at kvotering av kvinner til ASA-styrer har hatt noen slik effekt.
Gilje mener kjønnsbalanse i styrerommene er ”viktig for samfunnsutviklingen”, uavhengig andre konsekvenser. Kvotering pålagt ved lov vil alltid gi den ønskete prosentsatsen, være seg kvinner, menn eller andre kategorier som kvoteres, og dermed vil man alltid kunne si at en slik lov er en suksess, hvis det eneste kriteriet er ”balanse”. Mitt poeng er at en slik inngripen ikke kan forsvares med andre argumenter enn et ønske om resultatlikhet, og at et slikt ønske om kjønnsbalanse må veies mot andre hensyn.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 16.1.14. Se også
Civita-notat nr.1 2014: Styrekvotering
Har kvoteringen vært en suksess? Etter ti år med kvoteringslov i Norge er det ingen overraskelse at kravet til antall kvinner i ASA-styrer er oppfylt. Noe annet hadde vært merkelig, fordi loven gir adgang til sanksjoner, dersom ikke kravet på 40 prosent oppfylles.
Spørsmålet om kvotering, som virkemiddel generelt, er stadig fremme i den offentlige debatten og flere tar nå til orde for å utvide kvoteringsloven til også å omfatte AS-styrer.
Dette notatet har til hensikt å se på hvordan kvotering til ASA-styrer har fungert, samt redegjøre for pågående debatter og forslag om utvidelse av kvoteringsbestemmelsene. Intensjonene med kvoteringsloven blir gjennomgått, for å få frem hva man ønsket å oppnå, og hvordan argumentasjonen har endret seg frem til i dag.
Last ned notatet her: Civita-notat_01_2014
Relatert
Støre stryker i historie
Innspill til ny stortingsmelding om industri
Alle «besudles» vi av oljepenger
Gratulerer med kvinnedagen!
Formuesskatten svekker bedriftene
