Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

LO-Gerds selektive diktaturkritikk

Publisert: 03.04.2017
Bård Larsen Bård Larsen

 

Erna Solberg skal på reise til Kina i neste uke. Amnesty International, Human Rights Watch og LO-leder Gerd Kristiansen mener at Norge har en lang tradisjon for å fremme menneskerettigheter internasjonalt, og at det er en selvfølge at Solberg tar opp menneskerettigheter under besøket: «Det vil vekke oppsikt både her hjemme og internasjonalt hvis statsminister Solberg ikke tar opp menneskerettighetssituasjonen i Kina i sine samtaler med det politiske regimet i Beijing», sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge.

Solberg har svart på kritikken med at regjeringen først må etablere kanalene for politisk dialog: «Dette første besøket er ikke riktig tidspunkt å gå inn i den fulle bredden av alle spørsmål.» Det er lett å være enig med kritikerne at dette ikke tyder helt overbevisende eller prinsipielt, men at det snarere er uttrykk for den realpolitiske normaliseringsprosessen mellom Norge og Kina som kom i stand tidligere i år.

Noe av kritikken mot avtalen gikk ut på at menneskerettighetene ble skjøvet i bakgrunnen etter kinesiske krav, slik at Norge og Kina igjen kunne snakke med hverandre og gjenopprette normale handelsforbindelser. Samtidig har utenriksminister Børge Brende lovet at det ikke er tilfelle, så vi får se hva fremtiden byr på.

For den som har fulgt med på politisk historie i noen år er det likevel påfallende hvordan menneskerettigheter i mange tilfeller brukes som en del av ideologisk tautrekking. Noen diktaturer er viktigere å kritisere enn andre, gitt hvilke politiske sympatier man har i den store geopolitiske maktbalansen. I noen tilfeller er det viktig å være taus om brudd på menneskerettigheter fordi det skader en større sak. I andre tilfeller, spesielt under den kalde krigen, og særlig på venstresiden, ble diktaturer forfremmet til å være egentlige folkedemokratier.

Det er derfor smått besynderlig å registrere Gerd Kristiansens harme over Solbergs prioriteringer, der hun forutsetter at statsminister Erna Solberg bør tar opp menneskerettighetssituasjonen i Kina. «LO har vært med på menneskerettighetsdialogen mellom Norge og Kina helt fra starten, før det strandet i 2010. LO forventer at menneskerettighetsdialogen med Kina nå kan startes igjen etter normaliseringen. LO vil fortsette å satse på å få til sterkere faglige rettigheter i Kina», uttaler Kristiansen. Det er godt at LO kombinerer denne typen arbeid i kombinasjon med et klart menneskerettslig og kritisk utsyn. Men innad i LO-systemet foregår internasjonalt arbeid i diktaturer på ganske andre premisser.

For LO har i en årrekke dyrket et nært og (må man si) apologetisk samarbeid med diktaturet på Cuba. All kritikk mot dette har prellet av. Jeg har tidligere skrevet om det her og her. Og det fortsetter: Senest den 24. mars i år avholdt LO i Oslo et nytt hallelujamøte om Cuba, i samarbeid med diktaturforkjemperne i Cubaforeningen. Som flere ganger før med den cubanske ambassadøren som foredragsholder (alt dette mens en av hovedparolene til LO i Oslo under årets 1. mai-markering er den sedvanlige boikotten av Israel).

I en kronikk i fagforeningsbladet Fri Fagbevegelse begrunnet Natalia Zubillaga (nestleder i LO i Oslo), og Ingunn Gjerstad, (organisasjonssekretær samme sted og vararepresentant for SV på Stortinget) sitt samarbeid med at CTC (cubansk LO) «deltar i et sosialistisk prosjekt», som «et alternativ til kapitalismen», der «vesentlige elementer er samfunnets eierskap til de viktigste produksjonsmidlene og sosial rettferdighet». Derfor forsvarer LO «det cubanske folkets rett til å organisere samfunnet på andre premisser enn de kapitalistiske, og under egne demokratiprosesser». Dette kan vanskelig leses som annet enn en total relativisering av menneskerettigheter og demokrati.

Les også: Jan Jørgen Skartveit – Ikke et revolusjonært «år null» på Cuba

Det hviler en temmelig påfallende selvmotsigelse over at LO (hvis medlemsblad heter Fri Fagbevegelse) knytter nære, og temmelig ukritiske kontakter med en statsautorisert landsorganisasjon som i realiteten er et underbruk av kommunistpartiet, mens representanter for frie fagforeninger sitter bak lås og slå. Så vidt meg bekjent har ikke LO gjort noe forsøk på kontakt med disse.

Det er godt kjent at en del av LOs lokalavdelinger, som i Oslo og Trondheim, er langt mer radikale enn LO sentralt. Det samme har vært tilfelle med LOs Internasjonale Utvalg og Trondheimskonferansen. Til tider er disse avdelingene dominert av gamle AKPere og folk i Rødt. Det blir sagt at LO-sentralt lar disse holde på med sitt fordi de har liten innflytelse på LOs politikk sentralt, fordi de dekker behovene til de mer radikale elementene i LO og fordi man ikke orker de interne kampene. Totalen ser dessverre ikke bra ut for den som er opptatt av menneskerettigheter. LO blir satt i et dårlig lys, og som LO-leder må Gerd Kristiansen svare for hele organisasjonen. Derfor fremstår kritikken mot Solberg også på en slik måte at Kristiansen sitter i et glasshus.

Innlegget var publisert i VG fredag 31. mars 2017.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Det uviktige demokratiet?

    29. april 2014

    «I sitt svar til min kronikk uttaler sosialpsykolog Arnulf Kolstad at ytringsfrihet ikke betyr så mye for ham. Det er alltid fascinerende med høyt oppsatte akademikere med venstreradikale meninger, som lever av å ytre seg og forske fritt, som lever trygt plassert i vestlige, tolerante land og som attpåtil synes at ytringsfrihet ikke er viktig. Kolstad mener nemlig at mat på bordet er viktigere enn demokrati,» skriver Bård Larsen i VG.

    Les mer »
  • Stå opp for menneskerettighetene

    27. april 2014

    «Det er liten grunn til å tro at lille Norge har noen særlig innflytelse på menneskerettighetssituasjonen i Kina. Og det er uansett vanskelig å forstå at innflytelsen er stor nok til å rettferdiggjøre den moralske forviklingen Regjeringen har tråkket inn i. I denne saken har ikke Regjeringen maktet å overbevise om at vektleggingen er symmetrisk. Så langt er det først og fremst Kina som tjener på den norske regjeringens politikk,» skriver Bård Larsen i VG.

    Les mer »
  • Hva ville Supermann ha gjort?

    10. april 2014

    «Blant dem som har klippetro på de internasjonale institusjonenes utrettelige ferd mot demokrati, er man viss på at partidiktaturet vil falle. Men utfallet kan like gjerne bli mindre lystelig: At det internasjonale samfunn i fremtiden vil bestå av to parallelle globale systemer, gjensidig avhengige av hverandre: De autoritære statene på den ene siden, anført av Moskva og Beijing, og de demokratiske på den andre,» skriver Bård Larsen i VG.

    Les mer »
  • SV: Halse lurer seg selv

    17. januar 2014

    «Halse mener at ideen om synergi mellom økonomisk vekst og demokrati har fått seg en alvorlig knekk ved eksempelet Kina. Men husk at Kina frem til Deng Xiaopings økonomiske reformer var et folkemorderisk regime. Forskjellen på da og nå er altså betydelig, selv om vi sammen bør forstette og legge press på Kina i menneskerettighetsspørsmål. Da gjenstår det å håpe på at Halse er enig i at en mer statsstyrt økonomi ikke er veien å gå for Kina,» skriver Bård Larsen i VG.

    Les mer »
  • Kina: Intet nytt fra Brende

    19. oktober 2013

    «Brendes gode kontakter med Kina burde forplikte. Våre gode kontakter med Kina innebærer også at vi er krystallklare når det gjelder vårt syn på menneskerettighetene. Det bør være en høyrepolitikers soleklare plikt som liberaldemokrat. La regjeringsskiftet være synlig også i Utenriksdepartementet,» skriver Bård Larsen hos Minerva.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »