Man lever ikke med vrangforestillinger straks man ikke er fullt ut enig i LOs fortelling om virkeligheten i norsk arbeidsliv. Torstein Ulserød og Marius Doksheim i Dagens Næringsliv.

LO låner ut sitt navn og sine lokaler til aktiv propaganda for Maduros gale regime. Det bør de slutte med. Bård Larsen i Minerva.

LO-lederen maner statsministeren til å fremme menneskerettigheter overfor Kina. Samtidig har LO i en årrekke dyrket et nært samarbeid med diktaturet på Cuba. Bård Larsen i VG.

«Det virker langt fra klart at en stor finanssektor i seg selv fører til økte inntektsforskjeller.» Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

"Jeg tror diskusjonen om hvordan man kan forebygge store og uheldige økonomiske forskjeller, ville blitt bedre dersom den ikke bygget på så mange innbilte og påståtte uenigheter som Reegård fra LO og Kaski fra SV bærer til torgs." Kristin Clemet i Vårt Land.

Autoritære svermerier vil alltid eksistere i politikkens ytterkanter, men det er oppsiktsvekkende at autoritært svermeri er organisert fra innsiden av LO. Bård Larsen i VG.

"Skal vi tro LO-lederen, er norsk venstresides kamp mot midlertidige ansettelser, reservasjonsrett og friskoler en naturlig forlengelse av Mandelas kamp mot apartheidregimet i Sør-Afrika," skriver Torstein Ulserød hos NRK Ytring.

"Jeg etterlyste i mitt innlegg innspill fra Holden-utvalget til hvordan lønnsdannelsen kan bidra til at produktivitetsveksten opprettholdes. Reegård antyder at det viktigste vi gjør for å bevare produktivitetsveksten, er å hindre arbeidsinnvandring. Det er for defensivt," skriver Marius Doksheim hos Minerva, i et svar til LOs sjeføkonom.

"Det er mye å si om Rødt, men kan hende er mangelen på seriøsitet deres største problem, ikke overvintret revolusjonsromantikk. Til syvende og sist må vi kunne forvente av et politisk parti at vi kan ta deres program og resolusjoner med et minimum av alvor," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"De 15 tiltakene jeg skisserte, hvorav mange er utredet av Civita, kan altså fortsatt vurderes, dersom man tror at vi vil mangle arbeidskraft når demografien fører til at færre yrkesaktive må forsørge flere", skriver Kristin Clemet i DN. "Det er nemlig arbeidet som finansierer velferdsstaten."

"De tette båndene mellom den rødgrønne regjeringen og LO kan svekke legitimiteten til den norske modellen fordi store grupper opplever at deres innflytelse er svekket. Derimot vil legitimiteten til modellen bli styrket om man utnytter hele potensialet til fagbevegelsen, men da må organisasjoner som Unio og YS få mer reell innflytelse enn hva som synes å være tilfellet i dag," skriver prosjektmedarbeider Eivind O. Haanes i Klassekampen.

Det er liten tvil om at fagbevegelsen er en maktfaktor i det norske samfunnet. Dette viser betydningen av at fagbevegelsen belyses fra flere hold, og at man får frem nyansene i fagbevegelsen – både organisasjonene i mellom og innenfor organisasjonene. I dette notatet har vi valgt å fokusere på den delen av fagbevegelsen som er utenfor LO, for å kaste lys over problemstillingene knyttet til det tette samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO.

"Jeg syns det er merkelig at f.eks. pressen er så lite interessert i å undersøke nærmere hvordan LO utøver makt i og over Arbeiderpartiet og Regjeringen. Medienes relativt labre interesse for dette temaet står ikke i noe rimelig forhold til den voldsomme interessen mediene viser overfor f.eks. First House-fenomenet," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"Det er et samrøre mellom LO i Oslo og en ren propagandaorganisasjon innrettet mot å forsvare et av verdens lengstlevende og mest insisterende diktaturer," skriver historiker i Civita, Bård Larsen, om LO i Oslo og Cuba. En forkortet versjon er på trykk i Aftenposten.