Kommentatortroll
Trolling må slås ned på, enten det kommer fra kommentarfelt eller på kommentatorplass. Lars Kolbeinstveit i Minerva.
Publisert: 6. januar 2020
Hvem er verst? Trollene på kommentatorplass eller trollene i kommentarfeltene? Kontrollert for sosioøkonomisk bakgrunn er det nok de første. Nå er det svært lite hets og trusler på kommentatorplass, men hvis vi konsentrerer oss om den type trolling som dreier seg om å vri på fakta, mistolke hva andre har sagt og gjengi andre på en upresis eller feilaktig måte, er etablerte spaltister og kommentatorer i norsk offentlighet ofte ganske ille.
Dette problemet blir derimot ofte underkjent av oss mer etablerte i offentligheten. Det arrangeres endeløse seminarer hvor mennesker med høy utdannelse er bekymret for utviklingen i sosiale medier og «sinte hvite menn». Bekymringen er selvsagt ikke irrelevant, særlig med tanke på grov hets og trusler. Men vi bør også se kritisk på de profesjonelle kommentatorene.
Da min kollega Steinar Juel nylig argumenterte mot bygging av Nord-Norgebanen, illustrerte han hvor dyr banen vil bli, ved å dele kostnaden på antall innbyggere i Nord-Norge. Poenget var selvsagt ikke at nordlendinger bør betale en togbane på egen hånd, hvis de ønsker den. Likevel skrev flere kommentatorer og spaltister at Juel hadde sagt at nordlendingene burde betale selv. Juel gjorde en iherdig innsats for å rydde opp i misforståelsen. Det interessante er at det ikke var i kommentarfelt Juel måtte rydde opp.
Det kan likevel være forståelig at mediene opptrer på denne måten. Mediene er avhengige av klikk, og konflikt skaper debatt og engasjement. Problemet er at det også nører opp under misnøyen i kommentarfelt eller i de alternative mediene, som de etablerte mediekommentatorene ellers løper om kapp for å «ta avstand fra».
Juel er selvsagt ikke den eneste som havner i denne situasjonen. For eksempel blir ofte en liberal eller konservativ understrekning av grenser for politikk og offentlige utgifter sidestilt med det å ikke ønske godet. Ethvert gode må angivelig være offentlig finansiert og organisert – ellers er man imot godet. Det oppsiktsvekkende med denne argumentasjonsmåten er at den ofte kommer fra mer etablerte og høyt utdannede personer i norsk offentlighet.
At det provoserer mer lavkulturelle og mer høyreorienterte personer i kommentarfelt, burde ikke overraske. Årsaken til denne forskjellsbehandlingen handler, som Asle Toje er inne på i Vårt Land 4. juli i år, om klasse: «De med universitetsutdannelse vet å hetse uten å rive snubletrådene. Vi vet hvor grensene går, dels fordi vi definerer dem. Og når vi bryter reglene, kaller vi det for satire.»
Skal derimot norsk offentlighet bli bedre, må vi huske på Aristoteles’ tanke om å behandle like tilfeller likt. Trolling må slås ned på, enten det kommer fra kommentarfelt eller på kommentatorplass.
Innlegget var publisert i Minerva 2. januar 2020.