Fotball og demokrati i skjønn harmoni?
Fotball-EMs beste lag er alle velutviklede demokratier, mens Europas diktaturstater ligger på bunn. Er god fotball avhengig av et godt demokrati?
Publisert: 28. juni 2021
Hvordan kan et lite land som Danmark bli en stor fotballnasjon og slå Russland 4-1 i et europamesterskap? Danmark har 5,8 millioner innbyggere, mens Russland har nesten 145 millioner.
Det spørsmålet stilte jeg meg etter å ha sett EM-kampen mellom Danmark og Russland sist mandag, og lurte på om det kan ha noe med forskjeller i politisk styresett å gjøre. Det er mulig denne sammenhengen mellom politisk styresett og god fotball er helt crazy, men jeg er tross alt utdannet statsviter og noe spennende må jeg kunne bruke utdannelsen min til. I alle tilfeller viste det seg etter kampene denne kvelden at det var et klart mønster i årets EM: landene på første og andre plass i de seks puljene var alle land som i internasjonale sammenligninger kommer ut som gode demokratier.
Det finnes naturligvis mange forklaringer på dette, som sikkert er langt mer sannsynlige enn min. Men hvorfor ikke gå denne sammenhengen nærmere etter i sømmene for å se om det kan være noe i dette med fotball og demokrati i skjønn harmoni?
Fotball-VM i Qatar
Om ikke annet siden vi nettopp har vært gjennom en opprivende debatt i Fotball-Norge om det ville være riktig eller galt å boikotte neste års fotball-VM i Qatar, som følge av brudd på menneskerettigheter og kritikkverdige forhold for migrantarbeidere i vertslandet. Debatten endte med at det ekstraordinære forbundstinget i NFF 20. juni gikk imot boikott, og i stedet ville satse på «dialog, økt press, handling, allianser og samarbeid, slik norske myndigheter, det sivile samfunn, norsk næringsliv og organisasjoner på bakken bruker for å ta opp menneskerettigheter med Qatar og andre land», som det het i referatet fra tinget.
Dette var nok en klok beslutning hvis målet er å få til reelle endringer i menneskerettighetssituasjonen i Qatar, for dialog og samkvem er et bedre utgangspunkt for spredning av gode demokratiske verdier enn boikott og isolasjon. Og hvorfor da ikke begynne på fotballbanen? Ett sted skal de demokratiske verdiene tross alt læres for et land som på den globale organisasjonen Freedom House sin årlige rangering får en skår på 25 av 100 mulige når det gjelder politiske og rettslige rettigheter for innbyggerne.
Demokratier på topp, diktaturer på bunn
Av årets deltagere i fotball-EM er det bare to som kommer like dårlig ut på denne indeksen som Qatar. Det er Russland og Tyrkia, med henholdsvis 20 og 32 poeng, og de lå begge helt på bunnen i sine puljer etter mandagens kamper. Der hadde de selskap av EUs to verstingland når det gjelder demokrati og menneskerettigheter for tiden, Polen og Ungarn, med henholdsvis 85 og 69 poeng på Freedom House sine sammenligninger, mens Ukraina med 60 poeng og Nord-Makedonia med 66 lå nest nederst og nederst i sine puljer.
Bortsett fra Nord-Makedonia, er ikke dette noen lilleputtland. Tvert imot er det store land med mange innbyggere og mange fotballag, og lange tradisjoner for fotball. Riktignok har de klart å kvalifisere seg til et fotball-EM, og det er ikke verst, men her blir de likevel slått av land som er langt mindre og således har langt færre potensielle talenter å rekruttere fra enn store land som Russland, Tyrkia, Polen og Ukraina.
Frihet, likhet, brorskap
Det er klart at noen av de landene som ligger på topp i årets fotball-EM, er som magneter for talentfulle spillere fra hele verden som ønsker å leve av fotball på høyt nivå. Men det er kanskje nettopp dette som har å gjøre med politikk, siden fotball langt på vei handler om det som er grunntanken i vår liberale demokratitradisjon: frihet, likhet og brorskap.
Vi kjenner disse slagordene fra den franske revolusjon i 1789, men de beskriver også et godt fotballag hvor den enkelte spiller i utgangspunktet er fri til å utøve sine ferdigheter best mulig, på lik linje med alle de andre i laget, som bare vinner kampen hvis de individuelle spillerne klarer å fremstå som et lag.
Ikke vet jeg, men hvordan skal vi ellers kunne forklare at alle de 12 lagene som etter mandagens kamp mellom Danmark og Russland lå som nummer en og to i sine EM-puljer, skårer mer enn 90 poeng på Freedom House sine sammenligninger? Kanskje finnes det en sammenheng, kanskje ikke?
Uansett hva svaret på det spørsmålet blir, er det ingen automatikk i at gode demokratier er gode fotballnasjoner. Norge skårer 100 poeng på denne rangeringen, sammen med Finland og Sverige, men av en eller annen grunn klarer ikke vi å omsette demokratisk frihet, likhet og brorskap til frihet, likhet og lagspill som gir seier på fotballbanen. I hvert fall ikke i denne omgang. God sommer!
Innlegget var publisert i Fædrelandsvennen 26. juni 2021.
Relatert
Meloni og post-fascismen vinner ukens valg i Italia, uansett
Söta bror i knipe
Mediene bør være klar over at de selv bidrar til sportsvasking
Bjuland svikter ikke det ufødte liv
Liberale bekymringer
