Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Svalbard arktis
Bildet er tatt av Gerhard Zinn fra Pixabay.
Utenrikspolitikk

Hva om ekteparet Vances neste besøk er til Svalbard?

Internasjonale organisasjoner og reguleringer er avgjørende for små land som Norge. Derfor må vi spørre: Er USA vår allierte, er vi uinteressante, eller er vi nå motstandere?

Mathilde Fasting

Publisert: 13. april 2025

Med en 2650 kilometer lang kystlinje mot Nordsjøen, Atlanterhavet og Barentshavet er Norge strategisk viktig for både NATO, Europa og USA. I nord deler Norge grense med Russland, og Norge har suverenitet over Svalbard.

Norge er medlem av NATO. I tillegg har vi Oljefondet. Kort sagt, nordmenn har hittil levd komfortabelt, både økonomisk og sikkerhetsmessig. Men hva nå? 

Det som skjer i Det hvite hus, eller på usikrede meldingstjenester, skjer i et så høyt tempo at det nesten ikke er mulig å skrive noe som ikke blir overgått dagen etter. President Trump og visepresident Vance har lagt skylden for krigen på Ukraina, lager «avtale» med Putin, håner Europa i chat-grupper, «besøker» Grønland som turister og ber Europa om å «rydde opp i sitt egen rot», eller som Vance og Pete Hegseth tekstet i Signal-chatten: Vance: «I just hate bailing Europe out again» Hegseth: «I fully share your loathing of European free-loading. It’s PATHETIC.» 

Motstander eller alliert?

Internasjonale organisasjoner og reguleringer er avgjørende for små land som Norge. Derfor må vi spørre: Er USA vår allierte, er vi uinteressante, eller er vi nå motstandere? Og i forlengelsen av dette: Er det i Norges interesse å stå utenfor det politiske samarbeidet mellom NATO og EU, mens våre nordiske naboer deltar fullt ut?

Hvis Trumps presidentskap påvirker USAs forhold til NATO, bør Norge vurdere å søke EU-medlemskap for å styrke forsvarssamarbeidet?

For ett år siden kom utredningen fra EØS-utvalget. I utredningen ble det understreket at med Trump som president, øker usikkerheten i Europa knyttet til utenrikspolitikk, EU-samarbeid og nasjonale interesser. Dette øyeblikket har nå kommet – bare noen måneder etter at Trump tiltrådte.

Forsvarsavtale med EU

Så langt har Norge signert én forsvarsavtale med EU. Tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram uttalte:

«Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har endret vår sikkerhetssituasjon. NATO forblir hjørnesteinen i Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk. Samtidig forsøker EU i økende grad å styrke sin rolle innen sikkerhet og forsvar, på en måte som komplementerer NATO.»

Men er dette virkelig tilfelle?

Kan Norge stole på NATO som hjørnesteinen i sitt forsvar? 

Kola-halvøya og Murmansk ligger bare 200 kilometer fra Kirkenes, hvor det ligger en stor ubåtbase med atomvåpen. Denne delen av den russiske militærmakten er fullt operativ.

Dersom Trump inngår en avtale med Putin, der Russland får beholde de okkuperte områdene i Ukraina, USA sikrer seg tilgang til ukrainske metallressurser, og Ukraina kun får en våpenhvile uten sikkerhetsgarantier, vil dette avsløre hvordan Trump ser geopolitikk som en transaksjon hvor stormakter deler innflytelsessfærer, mens mindre stater må klare seg selv.

Arktis er strategisk for Trump

I en slik situasjon må Norge vurdere hvordan Trump ville håndtere Arktis. Hans uttalelser om å kjøpe eller ta Grønland viser at han ser Arktis som et strategisk område med økonomisk og militær verdi. Vil han da komme med lignende «tilbud» om Svalbard?

Norge har suverenitet over Svalbard, men øygruppen har en spesiell status gjennom Svalbardtraktaten av 1920. Traktaten gir Norge full suverenitet over Svalbard, men hva om Trump bestemmer seg for å bryte den? 

Ekteparet Vance har vært på Grønland. Når kommer de på «besøk» til Svalbard? Skal de da bare se midtnattssolen?

Jeg mener det er åpenbart at:

  • Det er i Norges interesse å delta fullt ut i EU.
  • Norge må styrke sitt forsvar i samarbeid med de nordiske og baltiske landene, samt Storbritannia og EU.
  • Vi vet ikke lenger om vi kan «stole på» amerikanerne.

Alternativet er klart: Norge må fullt ut forplikte seg til Europa og jobbe for bedre sikkerhet og forsvar sammen med våre nordiske og europeiske naboer og venner. Det gjør vi åpenbart best ved å bli medlem av EU. 

Innlegget er publisert i Altinget 11.4.2025.

Publisert: 11. april 2025
Utenrikspolitikk Sikkerhetspolitikk Svalbard
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Fogh Rasmussen
Skjalg Stokke Hougen

Kunsten å temme rovdyr

Anders Fogh Rasmussen ønsker seg en demokratisk allianse som kan fryse ut rovdyrene på verdensscenen. Det er ingen dum idé.
Politikk og samfunnInternasjonalt
handel sikkerhet
Lars Peder Nordbakken

Hvor setter vi grensen mellom frihandel og nasjonal sikkerhet?

Hensynet til nasjonal sikkerhet kan rettferdiggjøre restriksjoner på frihandel. Men restriksjonene må være unntaket fremfor regelen, og anvendes med stor varsomhet.
HandelInternasjonal økonomi
Svalbard
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Når den siste gruven stenger – hva skjer med norsk suverenitet på Svalbard?

Over tid kan fravær av gruveaktivitet på Svalbard svekke Norges reelle posisjon, selv om den formelle juridiske retten består.
UtenrikspolitikkPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet
tankskip, hormuz stredet, persiske gulfen, arabiahavet, olje, krig, iran, usa
Andrea Knudsen

Europa ruster opp, mens Norge står på gangen

EU erstatter ikke NATO, men i møte med hybride trusler fremstår NATO og EU som komplementære deler av en felles sikkerhetsarkitektur og kan fungere som et totalforsvar av Norge. Det er på tide med en ny EU-debatt.
Forsvar og sikkerhetNæringspolitikk
Zelenskyj Sanchez
Skjalg Stokke Hougen

Norges merkelige forkjærlighet for Pedro Sánchez

Hadde alle gjort som Pedro Sánchez, ville Europa og Ukraina ligget tynt an.
UtenrikspolitikkInternasjonalt
Andrea Knudsen

Energisikkerhet handler ikke bare om tilgang på energi

Energisikkerhet handler også om å beskytte infrastrukturen som leverer energien. Dette aspektet er avgjørende, både for vår nasjonale sikkerhet, for den sårbare naturen i Arktis, men også for europeisk forsyningssikkerhet.
Forsvar og sikkerhetNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo