Fortsatt ingen grunn til å kritisere klasevåpen til Ukraina
Folkemordet mot ukrainerne må stoppes.
Publisert: 20. juli 2023
I Aftenposten 14. juli sto to svar på mitt innspill om klaseammunisjon til Ukraina, et av Arne Willy Dahl og et av tre folkerettsjurister (Nystuen, Hellestveit og Kongstad).
Ingen av oss er uenige om de rent juridiske forholdene, og de er heller ikke de mest interessante dimensjonene ved debatten, siden hverken USA eller Ukraina har undertegnet den relevante konvensjonen. Så la oss se på hva dette handler om, nemlig krigens etikk.
Så vidt jeg kan se, fremsetter kritikerne to typer argumenter. Det ene handler om prinsipper, det andre om konsekvenser.
Prinsipper: De hevder at jeg tar feil når jeg mener at målet noen ganger helliger middelet, og de fastslår noe alle vet: Begge sider i krig har alltid samme status med hensyn til krigens folkerett.
Dahl skriver: «I folkeretten er reglene for hvordan krigen skal utkjempes, de samme uansett situasjon.» Oversatt fra det juridiske til det moralfilosofiske språket, kan vi si det slik: Både Nystuen mfl. og Dahl støtter et skarpt skille mellom lovligheten av en krig (jus ad bellum) og lovligheten av selve krigføringen (jus in bello). De holder fast ved at de to områdene for moralsk tenkning alltid er helt adskilt.
Det betyr at når krigen først er i gang, har det ingen betydning hvem som startet, og hva deres mål er. Derfor: Hvis en sterk stat starter en krig med mål om å utrydde en gruppe mennesker i nabolandet, og hvis angriperen bruker alle midler for å oppnå målet om folkemord, er fortsatt den angrepne part bundet av krigens regler. Reglene bygger primært på prinsippene om proporsjonalitet og skillet mellom stridende og ikke-stridende (diskriminering).
Det er debatt om hvordan man skal forstå forholdet mellom jus ad bellum og jus in bello, selv om juristene hopper over kompleksiteten i sitt svar. Jeff McMahon er en av flere filosofer som har forklart hvorfor synet som Nystuen mfl. og Dahl forfekter er feil. Selvsagt vil vår vurdering av midler av og til påvirkes av målet.
Og egentlig trenger vi ikke filosofer til å vise oss at vi under visse omstendigheter er klare til å bryte prinsipper for krigføring hvis trusselen blir stor nok. Vi er del av Nato og godtar dermed at det blir brukt kjernevåpen for å forsvare oss dersom trusselen blir ekstrem nok.
Konsekvenser: Vi vet alle at klaseammunisjon kan ha, og har hatt, enorme konsekvenser for sivilbefolkning i en rekke land. Men diskusjonen av konsekvenser i teksten til Nystuen mfl. beveger seg på et helt generelt nivå og forsøker ikke å si noe meningsfullt om den faktiske situasjonen. For eksempel hva som vil skje hvis ukrainerne fortsetter motoffensiven uten hverken luftstøtte eller klaseammunisjon, at våpnene skal brukes i områder som allerede er fullstendig dekket av russiske miner og skyttergraver, at bruken av ammunisjonen skal kartlegges av ukrainerne, og at områdene uansett må ryddes i ettertid.
I stedet siterer juristene en lege som mener at det er bra å overleve å tråkke på en landmine, men dårlig å overleve en klasebombe. Men hva slags argument er det? Synes Nystuen mfl. det er bedre eller dårligere å miste lemmene i et «vanlig» artilleriangrep? En slik diskusjon er en blindgate.
Nystuen mfl. synes det er forbløffende at jeg som professor kan mene det jeg mener. Det er litt uklart hva de mener med det. Lot de seg også forbløffe da professorer ved Royal United Services Institute (RUSI), Storbritannias eldste og kanskje mest respekterte forskningsmiljø på forsvar og sikkerhet, 10. juli utga rapporten med tittelen «Å gi Ukraina klaseammunisjon er nødvendig, det er lovlig, og det er moralsk riktig.»?
Rapporten var sterkt kritisk til den virkelighetsfjerne anvendelsen av prinsipper som vi ser mange steder i debatten. Den sier bl.a.: «Motstanden mot å gi klasevåpen til Ukraina er militært farlig, juridisk misvisende, og moralsk problematisk.» (s. 10)
Vårt gode naboland Finland har aldri undertegnet konvensjonen mot klasevåpen. Finnene baserer mye av sitt forsvar på artilleri, og de har store lagre med klaseammunisjon. Denne vil selvsagt bli benyttet dersom finnene må stoppe en russisk invasjonsstyrke. Mener juristene at finnene er fæle som baserer seg på bruk av klaseammunisjon? Eller kan det tenkes at finnene har skjønt noe viktig om Russland og hvilke konsekvenser det har for en liten nasjon dersom den brutale naboen først angriper?
Nystuen mfl. tilfører ikke debatten gode argumenter. Folkemordet mot ukrainerne må stoppes. Vår moralske vurdering av midlene som brukes, påvirkes selvsagt i noen grad av grovheten og omfanget av russernes forbrytelser.
Innlegget er publisert i Aftenposten 18.7.2023.