For din frihet – og vår!
Putin bommet grovt, og undervurderte både Ukraina og Vesten. Og i særdeleshet undervurderte han Volodymyr Zelenskyj.
Publisert: 26. februar 2023
I Gettysburg-talen (1863) stilte Abraham Lincoln spørsmål ved hvorvidt “a new nation, conceived in Liberty…can long endure”. Han svarte selv på spørsmålet ved å understreke at «government of the people, by the people, for the people, shall not perish from the earth«. 160 år senere forsøker Vladimir Putin å motbevise Lincolns demokratiske etos. Putins invasjon er noe mer enn et forsøk på å utrydde den ukrainske nasjonen – det er en krig mot demokratiet som sådan.
Da Putin 24. februar 2022 overfalt Ukraina, trodde de fleste han ville oppnå en rask militær seier. Mange i Vesten trodde, i likhet med Putin, at Zelenskyj-regjeringen ville falle, og at militæret ville desintegrere under press. Putin var videre overbevist om at det dekadente Vesten ikke ville stille opp for Ukraina. Kreml advarte sågar ukrainerne mot å stole på USA, med henvisning til den katastrofale tilbaketrekningen fra Afghanistan. Men Putin bommet grovt, og undervurderte både Ukraina og Vesten.
Og i særdeleshet undervurderte han Volodymyr Zelenskyj.
Den ukrainske presidentens svar, «ammunisjon. Ikke skyss!», samlet det ukrainske folket til motstand, og det siste året har de ofret blod, svette og tårer for å fremme frihetens fane. Innsatsen har mobilisert enorm støtte i Vesten, og minnet oss på vår universelle forpliktelse til frihet og demokrati. Det er åpenbart riktig at vestlig, og særlig amerikansk, våpenstøtte, har vært avgjørende for Ukrainas overlevelse, hvoretter Zelenskyj har understreket sin takknemlighet. Imidlertid er det all grunn til å snu på det: Det er vi i Vesten som skal være takknemlige for at Zelenskyj valgte å stå opp mot Putin. En ukrainsk kapitulasjon ville gitt den russiske diktatoren blod på tann, og motivert Kreml til å fortsette angrepene på liberale demokratier med uforminsket kraft.
Nettopp av den grunn har Zelenskyj helt rett i sin formaning på sikkerhetskonferansen i München; det haster med å sende tyngre våpen til Ukraina. Stridsvogner og jagerfly er våpen som kan bidra til at Ukraina kan avgjøre krigen militært. Joe Bidens symboltunge Kyiv-besøk og lovnader om fortsatt amerikansk støtte er utvilsomt viktig, men har Vesten og USA nok besluttsomhet til å støtte Ukraina i det lange løp?
For det er ingen grunn til å betvile at Putin-regimet tenker langsiktig. Diktatorens vilje til å ofre russiske soldater synes endeløs. I tillegg til å kvele demokratiske krefter på hjemmebane, utfører Putin med jevne mellomrom cyberangrep og desinformasjonskampanjer mot vestlige demokratier. Han har sågar angrepet Storbritannia med kjemiske våpen (i Salisbury i 2018), uten at de vestlige motreaksjonene har vært spesielt tøffe. Ei heller etter Putins annektering av Krym i 2014. Det er derfor ikke rart at han har ansett (og anser) Vesten som dekadent. Putin gambler med høy innsats på at vi i Vesten ikke er villige til å stå opp for verdiene våre.
Det er opp til oss å bevise at han tar feil.
Er det én ting vi burde ha lært det siste året, er det at vi ikke bør ta frihet som en selvfølge. Vi bør videre ha lært at den viktigste garantien for fred, er frie nasjoner og mennesker. Det var denne innsikten som dannet grunnlaget for det mye brukte slagordet i Øst-Europa, blant annet da åtte personer møtte opp for å protestere på Den røde plass etter invasjonen i Praha i 1968: «For din frihet – og vår!». For til tross for sine begrensninger, er det intet system som greier å ivareta menneskelig frihet bedre enn det liberale demokratiet.
Utviklingen i Ukraina vil definere demokratiet i Europa i generasjoner. Dersom ikke Putin stoppes, vil den europeiske sivilisasjon slik vi kjenner den, være i fare. Ingen vet dette bedre enn ukrainske soldater som står opp mot Putin hver eneste dag, hver eneste time. De fortjener vår støtte i sin kamp for å sikre at «government of the people, by the people, for the people, shall not perish from the earth».
Innlegget er publisert i VG 24.2.2023.