Menneskerettigheter

100 år siden folkemordet på armenerne – les Bård Larsens notat

I dag, 24. april, er det 100 år siden folkemordet på armenerne og andre kristne i det osmanske riket. Folkemordet er fremdeles gjenstand for høypotent internasjonal politikk. I dette notatet ser historiker i Civita, Bård Larsen, på historien og dagens politikk.

Bård Larsen

Publisert: 24. april 2015

I dag, 24. april, er det 100 år siden folkemordet på armenerne og andre kristne i det osmanske riket. Folkemordet er fremdeles gjenstand for høypotent internasjonal politikk. Årsaken er ikke faglig uenighet om hva som skjedde i 1915, men at Tyrkia gjennom flere tiår har truet sine allierte til å forholde seg tause om folkemordet.

Massakrene på armenerne er det eneste folkemord i historien hvor overgriperne ikke har erkjent sitt faktiske ansvar. Den tyrkiske minnekulturen er taushetsbelagt og det kan være straffbart å benytte folkemordsbegrepet i den tyrkiske offentligheten.

I dette notatet forklares den historiske og ideologiske bakgrunnen for folkemordet. Armenere og andre minoriteter ble ofre for et dødelig oppkok av nasjonalisme, osmansk maktforståelse og islamsk demagogi.

I notatet drøftes også de politiske forviklingene som har oppstått på bakgrunn av den tyrkiske fornektelsen. Benektelsen bidrar direkte og indirekte til å forsterke den autoritære tradisjonen i tyrkisk politikk og samfunnet generelt.

Om folkemord kan det sies at det kan oppleves i to faser: Den fysiske utslettelsen, og deretter fullbyrdelse gjennom fornektelse. Slik kan man omtale folkemordet på armenerne som det mest vellykkede folkemord i historien. Derfor er det viktig at det offisielle Norge anerkjenner folkemordet.

Last ned notatet her.

Relatert

Oda Oline Omdal

Her hoppet vi bukk over viktige spørsmål

Mange har skrytt av at abortdebatten har vært nyansert, og at det har vært rom for å være både for og mot på alle punktene. Jeg deler ikke den oppfatningen. Ved å utvide abortgrensen så tett opp til grensen for levedyktighet, konstruerer vi en etisk gråsone mellom liv og død.

Bioteknologi og etikk

Kristin Clemet

Ny abortlov: Spørsmål som burde vært grundigere belyst

Det som har vært mest fraværende i debatten, er hva det vil si at barnet i mors liv skal og bør ha et rettsvern.

Bioteknologi og etikk

Per Christiansen

EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon

BREV nr. 48

EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?

MenneskerettigheterDemokrati og rettigheterEU og EØS

Aslak Versto Storsletten

Venezuela blir stadig mer autoritært. Heldigvis finnes det motkrefter

Valget av venezuelanske opposisjonsledere som vinnere av EUs fremste menneskerettighetspris er særdeles godt.

MenneskerettigheterInternasjonalt

Oda Oline Omdal

Aktiv dødshjelp handler om mer enn døden

Det er på nytt blitt blåst liv i debatten om aktiv dødshjelp. I en så vanskelig og følsom debatt er det viktig å huske at dette handler om mer enn døden.

Bioteknologi og etikk

Bård Larsen

Om ekstreme verdensbilder og der de møtes

I en skjebnetid for de liberale demokratiene ser vi stadig oftere at skillet mellom høyre- og venstresiden blir mer diffust. Det er ikke noe nytt.

DemokratiTotalitære og autoritære regimerPopulisme