Institusjoner og forvaltning

Vi som trenger støtte

Jeg tror både Klassekampen og de politiske partiene skal være veldig glade for at ikke all virksomhet i Norge er like avhengig av offentlig støtte som de er selv. Så lenge Civita kan stå på egne ben, slipper dermed både Klassekampen og partiene konkurransen fra oss når statsbudsjettene skal lages, skriver Kristin Clemet i et svar til Klassekampen.

Kristin Clemet

Publisert: 26. september 2012

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

I et merkelig oppslag i Klassekampen 22. september påstås det at Civita «knuser» Frp, fordi vi mottar mer støtte fra Norges «superrike» enn Frp gjør. Klassekampen har regnet ut at Civita har mottatt cirka 57 millioner kroner fra sine givere siden oppstarten i 2004, altså på cirka ni år, noe som visstnok er tre ganger så mye som Frp har mottatt.

Hvorfor finansieringen av Civita skal sammenlignes med finansieringen av et politisk parti – og hvorfor det skal være Frp spesielt – vet jeg ikke. Det er under alle omstendigheter en sammenligning som halter.

Den halter, blant annet fordi Klassekampen underslår at de politiske partiene i Norge i all hovedsak er offentlig finansiert. I 2011 mottok partiene cirka 68 prosent av inntektene sine fra det offentlige. Andelen var lavest for KrF (59 prosent) og høyest for Frp (90 prosent). I den samme perioden som Civita har mottatt cirka 57 millioner kroner fra sine givere, har således Frp mottatt cirka 450 millioner kroner fra sine viktigste givere, som er skattebetalerne.

Og for å sette det hele i perspektiv: Bare i løpet av de to siste årene har Klassekampen mottatt cirka 50 millioner kroner i produksjonstilskudd fra det offentlige.

Jeg tror både Klassekampen og de politiske partiene skal være veldig glade for at ikke all virksomhet i Norge er like avhengig av offentlig støtte som de er selv. Så lenge Civita kan stå på egne ben, slipper dermed både Klassekampen og partiene konkurransen fra oss når statsbudsjettene skal lages.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 26.9.12.

Relatert

Kristin Clemet

Hvor er de borgerlige og teologisk liberale prestene?

Hvor blir det av de konservative prestene som er for homofilt samliv, selvbestemt abort og kvinnelige prester?

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Steinar Juel

Vellykket rentepolitikk, ikke klassekamp

LOs Roger Bjørnstad angriper Norges Banks rentesetting, igjen, nå med kommentatorer og bankøkonomer som stedfortredere. Han ser konspirasjoner andre ikke ser.

Institusjoner og forvaltningØkonomisk politikkPengepolitikk

Jan Erik Grindheim

Heia Arendal!

Neste uke braker det løs i Arendal. Stormannsgalskapen bak dette arrangementet er imponerende og viktig for Sørlandet som region.

Institusjoner og forvaltningPolitikk og samfunnSivilsamfunnet

Aslak Versto Storsletten

Fylkeskommunene bør avvikles. Og bibliotekene bør bli et kommunalt ansvar.

Demokratisk nærhet til beslutningene og effektivitet i offentlig forvaltning er bare to av mange grunner til at fylkeskommunene bør avvikles.

Institusjoner og forvaltning

Hans Jacob Huun ThomsenMaria Bakken

Vi trenger en todeling av bistanden

Verdens fattige bør ikke betale for globale fellesgoder.

Institusjoner og forvaltningBistand og utvikling

Maria BakkenEirik Mofoss

Norad misforstår utredningsinstruksen

Bistanden er unntatt statens utredningsinstruks, som krever at alternativer vurderes før beslutninger tas. Det burde den ikke være, selv om Ingvar Olsen i Norad mener det.

Institusjoner og forvaltningBistand og utvikling