Midt i et ordskifte som kanskje mange Minervalesere mener er preget av identitetspolitikk og krenkelseskultur finnes det altså en norsk podcast hvor en liberal ytringskultur forsvares for om lag 100 000 lyttere i uka.

Når tiltakene lettes på, er ikke politikerne vennlige som gir oss mer frihet. De bruker mindre makt inn i sivil- og privatsfæren.

På sitt beste kan tenketanker bidra til en bedre og mer langsiktig politisk debatt. På sitt verste kan de forsterke politisk spill. Lars Gauden-Kolbeintsveit i Stavanger Aftenblad.

Vi har i alle år i fellesskap – for våre skattepenger – kjøpt både varer og tjenester fra private. Dette har tjent både kjøper og selger og fellesskapet godt.

Eg ler høgt av Bjarte Tjøstheims "Tilgi meg" Men kva Gud er det som gjev oss dårleg samvit i dag?

Skal samfunnsmoralen holdes oppe over tid, trenger politiske ledere tillit og en viss popularitet i befolkningen, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

"Mange som fortsatt sympatiserer med KrF i dag opplever at pekefingermentaliteten kommer fra nye steder. Der bedehusets predikanter og klamme ledertyper harmdirrende advarte mot samfunnshusets umoral og dans, er det predikanter i den sosialliberale skravleklassen som retter pekefinger mot mennesker som føler seg hjemme i KrFs hus. Det er ikke spesielt tolerant, og derfor er det viktig at noen tar KrF-ere i forsvar."

Toleranse handler om å holde ut det man ikke liker, men det utelukker ikke kritikk.

Et tolerant samfunn, hvor folk med ulike meninger lever sammen, fordrer en sterk kritisk kultur.

I debatten om det flerkulturelle samfunn forveksles ofte toleranse med relativisme, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Synnøve Vereide Trampe setter grenser for politikk. En slik liberal posisjon provoserer det norske likestillingspolitiske og kvinneorienterte kompleks.

"Gjennom mange år med arbeid med Civitas akademi og kurs har jeg møtt flere røde og blå KrF-ere. De er enige om noe og uenige om annet. Felles for dem jeg har truffet, er at de tenker reflektert og selvstendig."