De som velger den perfekte modellen, får mest penger av staten. Ordningen kombineres med sterke sosiale sanksjoner, der særlig mediene spiller på lag med myndighetene og avslører folk som prøver å snike seg unna eller gjøre ting på en annen måte. Kristin Clemet har blogget om debatten om pappaperm.

"La oss et øyeblikk ta Morgenbladet på alvor: Det offentlige bør tilby alternativer skoler - med alternativ pedagogikk, engelsk som undervisningsspråk og, må vi formode, ulike religiøse retninger og, muligens, mye annet mangfold, som kan skape en mer variert offentlig skole som ikke er en "lik skole for alle". Hvordan kan man egentlig gjennomføre en slik politikk?" Kristin Clemet blogger.

"Ubehaget man føler når man leser Dagsavisens leder, er knyttet til den kulden og ufølsomheten som formidles overfor mennesker som ikke innordner seg. ... Mer sannsynlig er det likevel at Dagsavisen mener at de privatskolene vi er dømt til å ha, bør reserveres for rike idioter - mens mennesker som kan tenke og ta ansvar, bør velge den offentlige skolen," blogger Kristin Clemet.

"Kronprinsparets beslutning anskueliggjør at ulike familier har ulike behov. Barn er forskjellige, og det er foreldrene som kjenner sine barn best, og som har ansvaret for å velge skole for sine barn. Spørsmålet er om vi skal ha en skolepolitikk som gir alle familier en mulighet til å velge, eller om vi skal ha en politikk som bare gjør det mulig for rike familier å velge," skriver Kristin Clemet.

"Lederartikkelen i Morgenbladet påstår at Civita går for langt i å etterprøve og granske "storslåtte teorier" om ulikhet, fordi det kan føre oss over på et "faktafetisjistisk sidespor". Men skal vi videre, må vi ha kunnskap, både om situasjonen i eget land, om årsakene til utviklingen og om tiltak som kan virke. Her bidrar nå Civita - i motsetning til nesten alle andre - og da får det heller stå sin prøve," skriver Kristin Clemet.

"Traavik er åpenbart ikke fornøyd med den oppmerksomheten han allerede har fått, så derfor har han anmeldt oss. Vi er anmeldt for ærekrenkelse, men visstnok ikke fordi dette er viktig for Traavik. Det som er viktig for han, er "hvilken tone vi skal ha i den offentlige debatten". Er det Traaviks debattform vi skal ha som ideal?" Kristin Clemet blogger.

"Hvilken policy Agenda vil velge for seg, vet jeg ikke. Mitt håp er imidlertid at også Agenda vil legge vekt på å gjennomføre seriøse utredninger. Mange av de debattene vi nå inviteres til med Agenda - før denne tankesmien overhodet har kommet i gang - bringer oss nemlig i et dilemma: De kan gjøre tankesmiene til det vi i sin tid ble beskyldt for å være, nemlig "tanketomme" synsere, og det ønsker ikke Civita å bidra til," skriver Kristin Clemet.

"Alt oppsummert er det nok derfor feil når Ole Paus etterlater inntrykk av at vi nylig var et "verdig folk" - mens vi nå er blitt et mer uverdig folk på grunn av behandlingen av Dalai Lama. Men det som har skjedd, gjør nok at flere er blitt klar over de harde realiteter i utenrikspolitikken, og at interessene - og ikke bare verdiene - veier tungt også for Norge," skriver Kristin Clemet.

"Heikki Holmås kan ha rett i at det er en del "rot med roller" i denne saken. Det mest alvorlige rotet står imidlertid stortingsflertallet for når de nå forsøker å instruere statsråden gjennom behandlingen av et Dok.8-forslag. Dersom dette svekker tilliten og omdømmet til staten som regulator og eier, kan det bety at store verdier går tapt," skriver Kristin Clemet.

"Eksemplene viser at kjappe vedtak og høyt tempo uten grundig utredning ikke er noen garanti for en vellykket reform. Dette gjør dagens overraskende manøver i Utsira-saken desto mer bekymringsfull. Saken er bekymringsfull, både faglig og politisk," skriver Kristin Clemet.

"Mange av debattene som skal vise oss hvor grådige og privilegerte stortingsrepresentantene er, ender med at stortingsrepresentantene gir seg - slik at ordningene strammes inn eller blir likere de som gjelder vanlige arbeidstakere. Ønsker vi virkelig at stortingsrepresentantene skal bli vanlige arbeidstakere?" Kristin Clemet blogger.

"For de eks-statsrådene som ikke har jobb, er det i grunnen påfallende hvor lite attraktive de er på arbeidsmarkedet. Mange dyktige og erfarne statsråder får simpelthen ikke jobber som står i noe rimelig forhold til den kompetanse og kunnskap de har. Dette snakkes det ikke så mye om," skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.

"Hvis Bollestads uttalelser kan sies å være KrF på sitt beste - er det KrF på sitt verste når partiet trekker stigen opp etter seg bare partiet får ivaretatt sine egne interesser og/eller når partiet påtvinger alle andre sine egne mindretallsinteresser," skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.

"En mer realistisk presentasjon må ta utgangspunkt i at det er sannsynlig og nødvendig med en viss standardvekst i offentlige tjenester også i fremtiden, og at det er sannsynlig at befolkningen fortsatt vil ta ut økt velstand i mer fritid. Det leder til et stort finansieringsbehov i fremtiden, dersom vi ønsker å oppretteholde en skattefinansiert velferdsstat som er omtrent slik den er i dag," skriver Kristin Clemet.

Kristin Clemet svarer på lederen i Dagbladet 25.3.: "At Dagbladet er motstander av privatskoler - eller av flere privatskoler - er selvsagt greit, men er det ikke litt dumt, også for Dagbladet, at f.eks. lederartiklene til avisen så ofte skjemmes av ren desinformasjon?"

"Jeg tror dette berører et av de viktigste og vanskeligste temaene for de politiske partiene i årene som kommer - nemlig spørsmålet om hvor langt valgfriheten skal strekke seg og innenfor hvilke rammer den skal kunne utfolde seg. Utfordringen er stor for alle partier - men den er størst for venstresiden, som er veldig bundet til tanken om kollektive løsninger, enhet, stat og et politiker-definert fellesskap," skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.