Tillit og habilitet i politikken
Det er ikke galt å være inhabil
Publisert: 14. juni 2023
Det har i de senere år skjedd mye som kan få oss til å frykte at tilliten til politikken; til de folkevalgte og institusjonene, er svekket.
Pendlerboliger, reiseregninger, skattesnusk, stortingspensjoner, nachspiel og #metoo er bare noen av de temaene vi er blitt vant til å høre om.
Men når vi som leser og lytter får et dårlig inntrykk, og kanskje også redusert tillit, tror jeg skylden må deles på flere.
Dels har politikerne selv skyld i at tilliten svekkes.
Det er et faktum at enkelte politikere bevisst har brutt regler, lover og normer – eller intensjonen med dem. Det er også et faktum at enkelte politikere har vært så «sløve» at de ikke har giddet å følge ordentlig med på hvordan (intensjonen med) reglene var å forstå.
Men dels er det også skapt et dårligere inntrykk enn politikerne fortjener. Mange har en interesse av å forstørre problemene og skandalisere politikerne mer enn det er grunnlag for. Noen utøver også et veldig dårlig skjønn og bidrar selv til at tilliten til politikken, helt uten grunn, blir svekket.
Et slikt eksempel kunne vi høre på NRK Nyhetsmorgen i dag (og jeg har kun NRKs versjon å holde meg til):
En politiker i Levanger, Magne Nydal, er innvalgt i kommunestyret.
Han er også byggherre og er av den grunn inhabil i en sak som kommunestyret har til behandling.
Han har sendt en epost til et annet kommunestyremedlem. I denne eposten starter han med å skrive at han «vet» at han er «inhabil», men han har likevel noen faktaopplysninger om saken som han gjerne vil gi mottakeren av eposten.
Har denne kommunestyrerepresentanten gjort noe galt eller uetisk?
Overhodet ikke.
En kommunestyrerepresentant mister ikke sin ytringsfrihet, selv om han eller hun er inhabil ved behandlingen av en sak og dermed ikke deltar i behandlingen av den. Vedkommende kan skrive så mange leserinnlegg og holde så mange foredrag han vil, og han kan selvsagt sende eposter til hvem han vil.
Ordføreren i kommunen er helt enig og sier at eposten er helt uproblematisk.
Men det er ikke dette NRK-innslaget forteller oss.
NRK har nemlig invitert en forsker fra OsloMet, Gro Sandkjær Hansen, som mener at eposten er problematisk.
Hun mener at eposten er et forsøk på å påvirke beslutningen, og at det er uheldig for tilliten til beslutningsprosessen og kommunestyret. På hvilken måte det er uheldig, får vi ikke forklart.
Og Sandkjær Hansen går lenger.
Hun mener at det generelt er problematisk at politikere har «dobbeltroller», og at «problemet med dobbeltroller» kan føre til «politikerforakt». NRK selv annonserer innslaget som en diskusjon om «rolleblanding i politikken».
Men hva mener forskeren og NRK med det?
De aller fleste kommunestyrerepresentanter er jo – heldigvis – fritidspolitikere. De er altså innvalgt i kommunestyret, samtidig som de har en annen jobb. Det er ikke et problem – det er et stort gode at ikke alle politikere er profesjonelle politikere på heltid.
Men hvis man har en annen jobb, så ligger det også i sakens natur at man kan være inhabil i saker som har med arbeidsplassen å gjøre.
Det skjer ikke automatisk, selvsagt, for det er åpenbart lov til å være ansatt i skolen, på sykehuset eller i LO uten at det hindrer en i å delta i behandlingen av saker som har med skolepolitikken, helsepolitikken eller arbeidslivet å gjøre.
Men en reguleringssak, som firmaet ditt har en særlig interesse i, vil selvsagt kunne føre til at du er inhabil.
Å være inhabil er hverken uheldig, kriminelt eller mystisk, og det fratar deg ingen andre borgerrettigheter. Og man har ikke en «dobbeltrolle», bare fordi man både er yrkesaktiv og kommunestyrerepresentant.
Vedkommende kommunestyrerepresentant har heller ikke drevet med «rolleblanding» – han har gjort tvert om.
I dette tilfellet er det hverken vedkommende kommunestyrerepresentant, ordføreren eller kommunestyret som har gjort noe som kan svekke tilliten eller styrke «politikerforakten», som forskeren sier.
Det er det forskeren selv som gjør.
Mer fra bloggen
Abort er (dessverre) politikk
Borgerlig orden
Habilitet, tillit og kontroll
Ny abortlov: «Nytt nasjonalt kompromiss»?
Høyres problem
