Støres politiske reise
Ap-lederen har prøvd seg på mange, men lite har ført frem
Publisert: 30. januar 2025
I juli 2017, halvannen måned før valget, var «alle» enige om at Støre lå godt an til å vinne valget og bli statsminister.
I et intervju med VG ble han spurt om hvilke partier han kunne sitte i regjering med.
Han ekskluderte bare to partier, nemlig Rødt og MDG, men ellers var Støre nokså åpen:
«Jeg vil finne det naturlig å ha samtaler med Senterpartiet, SV, Kristelig Folkeparti og Venstre for å avklare deres syn på saker og eventuelt regjeringssamarbeid», sa Støre.
Nå ble det ikke noe regjeringsskifte. Solberg-regjeringen ble sittende, og Støre måtte begynne på fire nye år i opposisjon.
Også i denne perioden var det mye snakk om å nærme seg andre partier.
Tankesmien Agenda, som ble etablert av Arbeiderpartiet i 2013, hadde som uttalt mål å samle alle partier unntatt Høyre og FrP. Og Støre selv hadde store forhåpninger til veivalget i KrF; at det kunne føre til en Ap-, KrF- og Sp-regjering.
Heller ikke det ble noe av. KrF gikk i stedet inn i den borgerlige regjeringen – ett år etter at også Venstre hadde gjort det samme. De fire borgerlige, eller ikke-sosialistiske, partiene var samlet, mens Arbeiderpartiet sto igjen med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG.
Støres drøm ble etter dette en flertallsregjering bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Drømmen om flertall gikk i oppfyllelse ved valget i 2021, men regjeringsdrømmen ble knust. I stedet endte det med en mindretallsregjering av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Og nå er altså også skilsmissen mellom disse to partiene et faktum.
At det kan bety en revitalisering av Arbeiderpartiet på kort sikt er naturlig. Men hva det vil bety på lang sikt, er temmelig uklart.
Skal Ap og Sp gå til valg på å danne regjering igjen, eller vil Sp etter hvert akseptere å sitte i regjering med SV?
Eller blir Arbeiderpartiet et enda mer venneløst parti, som nå bare står igjen med ytre venstre-partiene SV og Rødt?
Støre har allerede vist frem en mer forsonende holdning overfor Rødt. Han har avvist muligheten for et regjeringssamarbeid, men må erkjenne at Rødts mandater kan bli nødvendige for å danne flertall. Kanskje kan vi se for oss en slags samarbeidsavtale, slik Ap-, SV- og MDG-byrådet hadde med Rødt i Oslo.
Årets valgkamp kommer til å bli enda mer spennende enn mange har sett for seg. Hvilke partier som til slutt vil vinne og tape på Ap/Sp-regjeringens sammenbrudd, gjenstår å se.
Senterpartiet brøt med Høyre i 1990, også den gangen på grunn av uenighet i regjeringen om håndteringen av en EU-sak. Nå er det gått 35 år, og fortsatt er ikke Høyre og Senterpartiet blitt politiske «venner» igjen. Men hva skjer nå? Vil krefter i Senterpartiet forsøke å bevege partiet mot høyre?
Det som er helt sikkert, er at det ikke fins noe parti i norsk politikk som kan regne med å få innflytelse uten å samarbeide med andre partier. Og godt samarbeid må bygge på gode, tillitsfulle og langsiktige relasjoner.
Mer fra bloggen
Glad jul i Senterpartiet
Arbeiderpartiet er i krise – men hva gjør de borgerlige partiene?
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Kan Sylvi Listhaug være lim?
Behovet for eutanasi og assistert selvmord bør bli mindre
behandling, får ønsket sitt respektert
Vil eierbeskatningen øke enda mer i neste stortingsperiode?
