Lite gjennomtenkt kritikk fra Dagbladet og Klassekampen om Avkommersialiseringsutvalget
Offentlige utvalg bør ikke misbrukes til å utføre rene ideologiske oppdrag
Publisert: 1. september 2024
Dagbladet og Klassekampen er fortørnet over at jeg mener at hele utredningen fra Avkommersialiseringsutvalget er et misbruk av det viktige utredningsinstituttet som heter Norges offentlige utredninger (NOU).
Dagbladet mener at kritikken min er «historieløs», fordi det, ifølge Dagbladet, ikke er «uvanlig» at politikere angir en «tydelig retning» for hva et utvalg skal komme frem til (ikke på nett).
Bjørgulv Braanen i Klassekampen mener at det er feil å avvise hele rapporten, siden den «dokumenterer» mye, det vil si mye av det Braanen selv mener.
Jeg mener at både Dagbladet og Braanen tar feil.
Å lage et mandat og en god sammensetning av et offentlig utvalg er en kunst. Departementene og regjeringen bruker ofte mye tid på det.
Noen ganger kommer det lite ut av en utredning, fordi mandatet og/eller sammensetningen ikke treffer godt, eller fordi det blir gjort et for dårlig arbeid.
Andre ganger er mandatene og utredningene gode, men de blir ikke fulgt opp, fordi det er politisk ubekvemt for den sittende regjering. Generalistkommuneutvalgets utredning er et godt eksempel på det.
Men ikke sjelden blir heldigvis de gode utredningene også viktige. Mange av dem har lagt grunnlaget for små og store reformer, blant annet om skatt og pensjon, som har vært svært viktige for Norge.
Det er ytterst sjelden at resultatet blir dårlig, fordi regjeringen bevisst har utformet et skjevt mandat og/eller gitt utvalget en skjev sammensetning. Selv greier jeg ikke å komme på et eneste tilfelle som er like tydelig som Avkommersialiseringsutvalget.
Hensikten med å bruke offentlige utvalg – enten de er partssammensatte eller ekspertutvalg eller en slags kombinasjon – er å skaffe et bedre og bredt kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger.
Selvsagt har Dagbladet rett i at mandatene av og til angir en retning og en avgrensning. Man kan ikke alltid utrede alt.
Men det er helt uvanlig at mandatet «lukkes» på områder som er faglig og politisk svært kontroversielle.
Regjeringen er selvsagt i sin fulle rett til å foreslå at private, kommersielle velferdstilbydere skal fases ut eller forbys. Men hvis beslutningen er tatt, kan departementet utrede hvordan det skal gjøres. Og hvis det trengs ekstern eksperthjelp, kan man selvsagt også skaffe det.
Men å bruke et offentlig utvalg til å hjelpe regjeringen med et sterkt ideologisk oppdrag, er misbruk av dette utredningsinstituttet. Kunnskapsgrunnlaget blir da hverken bredt eller godt, og det blir vanskelig å sette sammen et balansert utvalg, hvis mandatet er lite balansert. Blir dette vanlig, vil hele instituttet miste respekt. Mange vil miste lysten til å påta seg det viktige og ofte arbeidskrevende samfunnsoppdraget som det er å være medlem av et slikt utvalg.
Så alt oppsummert tar Dagbladet feil. Det er helt uvanlig å utforme så ideologiske mandater. Og derfor er det ikke rart at mange på høyresiden reagerer. Vi kan jo bare forestille oss hvordan reaksjonen på venstresiden ville vært, dersom en borgerlig regjering satte ned et offentlig utvalg for å utrede hvordan man kan fjerne formuesskatten.
Braanen hevder for øvrig at jeg vil «bruke de privatkommersielle mest mulig for å fjerne køene».
Også det er feil.
Mitt synspunkt er at kommunene, og i noen tilfeller staten, skal ha muligheten til å bruke ideelle eller kommersielle tjenestetilbydere, dersom de mener at det er det beste for å tilby befolkningen gode og likeverdige velferdstjenester av høy kvalitet og på en mest mulig kostnadseffektiv måte.
Det er slik det er og alltid ha vært i Norge, og det har tjent oss godt.
Mer fra bloggen
Avkommersialiseringsutvalget: Misbruk av utredningsinstituttet
Tillitsreform i offentlig sektor. Mistillit til privat sektor.
Norske barnehager er best i Norden
Storberget-utvalget illustrerer hvorfor ekspertene får stadig mer makt
Når de private velferdstilbyderne blir kastet ut: Hva vil skje?
