Storberget-utvalget illustrerer hvorfor ekspertene får stadig mer makt
Troen på at staten og kommunen alltid er best, blir stadig sterkere. Og nå har regjeringen fått som bestilt.
Publisert: 17. juni 2021
I et stort forskningsprosjekt ledet av Cathrine Holst og Johan Christensen fremkommer det at sammensetningen av offentlige utvalg har endret seg dramatisk siden 1970-tallet. Det er færre partssammensatte utvalg og flere ekspertutvalg, der forskere og andre akademikere dominerer.
Det såkalte Storberget-utvalget, som har hatt i oppdrag å vurdere den fremtidige finansieringen av private barnehager, er en god illustrasjon på årsaken til at vi har fått en slik utvikling. Partssammensatte utvalg leverer ofte helt forutsigbare utredninger, der alle bare forsvarer sine egne interesser.
Barnehageutvalget er et godt – og grelt – eksempel. Det besto av lederen, Knut Storberget, som har bakgrunn fra Ap; en representant for KS (kommunene), en fra Utdanningsforbundet, en fra Fagforbundet, en fra Virke og en fra PBL, som er de private barnehagenes landsforbund.
Man behøver ikke være rakettforsker for å forstå omtrent hva disse organisasjonene mener om private barnehager. Kommunene vil først og fremst være opptatt av eget ve og vel og egne barnehager, og fagforeninger er stort sett alltid negative til private velferdstilbydere.
Noen vil kanskje tro at Virke, som er en næringsorganisasjon, mener noe annet, men egentlig ikke: Organisasjonen har i noen år også organisert de ideelle velferdstilbyderne, og har i praktisk politikk latt disse få forrang for de kommersielle og til og med bidratt til å øke avstanden og konflikten mellom dem – noe det ikke burde være noen grunn til.
PBL på sin side, forsvarer selvsagt de private barnehagene.
Og dermed var utfallet nærmest gitt. Utvalget har delt seg i to – med PBL på den ene side og alle de andre på den annen.
Og her er det noe som skurrer.
Ca. 50 prosent av barnehagene i landet drives av private (noen ideelle, men mest kommersielle). Ca. 50 prosent av barna går i private barnehager. De koster fellesskapet (les: skattebetalerne, som blant andre er barnas foreldre) mindre enn de kommunale barnehagene – og kvaliteten er like god. Foreldrene er minst like fornøyd med de private som de kommunale barnehagene.
Cirka halvparten av barnehagene er altså representert av én person i utvalget – mens det er fem personer som er mer opptatt av de kommunale barnehagene. I virkeligheten er det litt mer komplisert, for blant de fem som utgjør flertallet, er det altså også en som representerer de private ideelle barnehagene.
Forslagene som fremmes av flertallet, er meget radikale og føyer seg inn i en tydelig politisk trend på rødgrønn side: Alt skal (re)kommunaliseres og statliggjøres, og samfunnet må mer og mer tilpasse seg offentlig sektors behov – fremfor at det er omvendt. Private skal brukes, men bare når det offentlige er i stor nød – som for eksempel når det mangler barnehageplasser, asylmottak eller helsepersonell som kan ta koronatester. Men straks kommunen eller staten er i stand til å utkonkurrere eller skvise ut de private, gjør de det – uten at noen prøver eller er i stand til å finne ut hva det koster.
Det er uforståelig at regjeringen var i stand til å sette ned et slikt utvalg. Det hender nok ganske ofte at også ekspertutvalg, eller medlemmer av slike utvalg, opptrer ideologisk – men partsinteresser gjør det stort sett alltid.
At også det offentlige selv har blitt en partsinteresse er synd – men det er åpenbart et tegn i tiden.
Mer fra bloggen
Hvorfor er det bråk i Avkommersialiseringsutvalget?
Er det forskjell på Aftenposten og Klassekampen?
Tillitsreform i offentlig sektor. Mistillit til privat sektor.
«Noen å hate»
«Du kan trygt stemme Rødt»
