Det er fascinerende å legge merke til hvor omtrentlige mange medier syns de kan være, bare det er snakk om «de rike». 

«De rike» tilhører bare unntaksvis de gode, og de færreste av «de rike» ser seg tjent med å ta igjen, så det er mye som kan passere. 

Ofte hører jeg ting som jeg mener er feil, men tiltroen min til mediene er, tross alt, så høy, at jeg av og til begynner å tvile på meg selv. 

Har jeg misforstått? Er han eller hun, som virket som skikkelige, sannferdige og oppriktige mennesker, egentlig kjeltringer? Lyver de til mediene, til sine ansatte og til meg? Er jeg bare ekstremt naiv? 

Et slikt øyeblikk hadde jeg i går, da jeg hørte NRKs Politisk kvarter.

Det handlet om de private barnehagenes plass i den norske velferdsmodellen, og da særlig de kommersielle barnehagene, det vil si nesten halvparten av alle barnehager og barnehageplasser i Norge.

Læringsverkstedet er en av de største barnehage-aktørene i Norge. Selskapet har over 250 barnehager.

I 2020 solgte Læringsverkstedet ca. 140 av sine eiendommer, samtidig som de fikk en tilbakeleieavtale. 

At en virksomhet selger eiendommen(e) sine til profesjonelle eiendomsforvaltere og heller leier eiendommene som de driver virksomheten i (i dette tilfellet barnehager), blir stadig mer vanlig.

Både private og offentlige virksomheter gjør det, rett og slett fordi det er lurt: Å drive og forvalte eiendom er i seg selv et så komplisert fag at det ofte er mer fornuftig å overlate det til de som kan det best.

Det interessante med Politisk kvarter er hvilket inntrykk som ble etterlatt om Læringsverkstedet. Det var, med god hjelp fra programlederen, dette:

Læringsverkstedet har solgt 300 barnehagebygg. Gevinsten var på 9 milliarder kroner, og dette var tomter som Læringsverkstedet hadde fått gratis eller til en spotpris fra det offentlige. Dermed gikk det en enorm gevinst fra det norske fellesskapet til noen få privatpersoner. 

Litt senere i sendingen ble barnehagebyggene omtalt som «billige», antall «barnehager» sank til 138, og gevinsten, eller det de «tjente», ble redusert til 4,5 milliarder kroner. Og, som programlederen konkluderte: De «sitter nå i Sveits med formuen sin». 

Er dette sant?

Det jeg har lest meg til, er noe helt annet.

Ifølge mine notater er alle Læringsverkstedets eiendommer og tomter, og i hvert fall alle som ble solgt, ervervet til markedspris. Ingen av tomtene er mottatt gratis fra det offentlige.

Jeg vet ikke hva salgssummen var, men en salgssum er ikke en «gevinst». Ifølge Læringsverkstedet gikk mesteparten av salgssummen med til å nedbetale gjeld, og etter salget må Læringsverkstedet betale leie for lokalene.

Dersom Læringsverkstedet oppnådde en gevinst ved salget, så er det helt som forventet: Nær sagt alle som har investert i eiendom de siste tiårene, har oppnådd en gevinst.

Flyttet eierne av Læringsverkstedet til Sveits for å «sitte» der «med formuen sin»?

Det stemmer ikke med de opplysningene som jeg har notert meg.

De driver i dag barnehager i 10 steder i verden: Norge, Sverige, Finland, Latvia, Tyskland, Polen, India, Sør-Afrika, Hong Kong og Dubai. Det er flere barn i barnehagene deres utenfor Norge enn i Norge.

Er det galt?

Jeg syns ikke det.

Eierne sier at de gjerne vil flytte litt rundt og følge opp barnehageutbyggingen i ulike land, blant annet i India. 

De har også vært ærlige om årsaken til at de starter med et opphold i Sveits: Norge har en skatteavtale med Sveits, mens det ville være svært risikofylt økonomisk, og dermed for hele virksomheten, å flytte direkte til for eksempel India. 

Læringsverkstedet nyter samtidig godt av den lavere formuesskatten i Sveits: I Norge var overskuddet for lite til å dekke formuesskatten (32 mill. kroner i overskudd mot 36 mill. kroner i formuesskatt) – mens de norske barnehagene nå kan beholde mange millioner kroner til videre utvikling.

Eierne er krystallklare på at alle tilskudd og all foreldrebetaling i de norske barnehagene går til de norske barnehagene, selv om de selv har flyttet til utlandet for å følge opp etableringen av barnehager i andre land. Overskuddet av driften i de norske barnehagene er lavt, og av og til er det underskudd, men dette kan være noe lettere å bære, hvis man slipper å betale norsk formuesskatt.

Foreldrene til barn i Læringsverkstedets barnehager betaler ikke mer enn andre foreldre, og de er (minst) like fornøyde.

Er alt dette, som jeg har hørt om Læringsverkstedet og dets eiere, løgn eller feil?

Eller er det NRKs Politisk kvarter som har en altfor lettvint omgang med sannheten?

Oppdatert 22.6.: En leser har gjort meg oppmerksom på at tallene 300 barnehagebygg og en «gevinst» på 9 milliarder kroner, som Bjørnar Moxnes brukte, antagelig omfatter salg fra Læringsverkstedet og en annen barnehagekjede, og at «gevinsten» er salgssummen for begge salg til sammen. Det er oppklarende, men endrer ikke på noe av det jeg ellers har skrevet.