Er det forskjell på Aftenposten og Klassekampen?
Det kan virke som venstresidens tendensiøse språk glir sømløst inn i Aftenposten
Publisert: 7. november 2022
Klassekampen har over flere uker presentert en rekke store oppslag om Akademiet, som driver friskoler og privatskoler på videregående nivå.
Avisens gravejournalister har forsøkt å finne ut om friskolene, som mottar offentlig støtte, har tatt ut noen former for skjult utbytte. Det er nemlig ikke lov.
Klassekampens funn ser magre ut, men når det gjelder private virksomheter er det svært lite som skal til. Regjeringen er i full gang med å innføre en tillitsreform i offentlig sektor. Overfor private virksomheter er mistilliten høyere enn noen gang.
I offentlig sektor vil regjeringen gjerne styre mer i stort og mindre i smått. Overfor private virksomheter er ambisjonen tydeligvis helt motsatt.
Det mest interessante med Klassekampens mange oppslag er imidlertid at avisen ikke ett eneste sted reiser spørsmålet: Er Akademiets skoletilbud bra for elevene?
Kan det hende at Akademiets skoler gjør at enda flere elever får en god skolegang i Norge? Og blir det samlet sett dyrere eller billigere for skattebetalerne at også Akademiet er en del av skoletilbudet i Norge?
Slike spørsmål stilles sjelden på venstresiden. Der er man mer opptatt av å forby alt som smaker av kommersiell drift enn av å sørge for et best mulig tilbud. Utbytteforbudet drives derfor ut i det absurde.
At dette er Klassekampens linje er likevel ikke egnet til å forbause.
Det er mer forbausende at også Aftenposten legger seg på nesten den samme linjen.
Aftenposten og A-magasinet har i en serie oppslag satt søkelyset på private barnevernsinstitusjoner som er offentlig finansiert. Men heller ikke i disse oppslagene stiller avisen tydelige kritiske spørsmål om hva som er best for barna og for det samlede tilbudet vi har i Norge. Aftenposten etterlater inntrykk av at det nærmest er kritikkverdig i seg selv at det finnes private institusjoner.
Enda mer interessant er det å se hvordan venstresidens tendensiøse språk helt sømløst glir inn i Aftenpostens spalter.
Barna blir til det veldig lite respektfulle uttrykket «anbudsbarna», som om det er barna som settes ut på anbud. Og det notorisk uklare begrepet «profitt» er nå også Aftenposten-språk, enda begrepet aldri har vært i vanlig bruk på norsk før venstresiden lyktes med å utbre begrepet «velferdprofitører». På et mer alminnelig, forståelig og nøytralt norsk ville vi sagt «overskudd» og «utbytte», som for øvrig er to forskjellige ting.
Betyr det at det ikke lenger er forskjell på Aftenposten og Klassekampen?
Nei, det betyr det ikke.
I lederartikler og kommentarer har avisene ulike meninger. Men hvor mange leser egentlig en lederartikkel eller kommentar i Aftenposten målt mot alle dem som blir presentert for store overskrifter om «Anbudsbarna» og «profitt» i avisen og A-magasinet?
Jeg er redd slike overskrifter og artikler fester seg mye mer enn en nyanserende kommentar.
«Profitt eller velferd», spør A-magasinet.
Det er tydelig at ytre venstre har fått makt over tanken også hos tanta i Akersgata.
Mer fra bloggen
«Noen å hate»
«Du kan trygt stemme Rødt»
Storberget-utvalget illustrerer hvorfor ekspertene får stadig mer makt
Valgfrihet eller friere brukervalg: En reell konfliktlinje i norsk politikk
Når de private velferdstilbyderne blir kastet ut: Hva vil skje?
