Debattkulturen i sosiale medier – sprer den seg til tradisjonelle medier? Eller i hvert fall til Dagsavisen?
Det kan være mange gode grunner til å gi statsstøtte til Dagsavisen. At avisen kommer med oppfordringer til seriøse samfunnsdebattanter om å slutte å debattere bør ikke være en av dem.
Publisert: 2. mai 2019
I sosiale medier ser vi dessverre en tendens til at mange latterliggjør og utdefinerer meningsmotstandere fremfor å forsøke å forstå og diskutere substans.
Det finnes folk som ikke er interessert i meningsbrytning, og som ikke vil høre eller se argumentene fra noen de er uenig med. De foretrekker ekko-kammeret, der ingen stiller spørsmål ved vedtatte “sannheter”.
Dette er en ødeleggende debattkultur som alle som deltar i samfunnsdebatten, og som har et minimum av evne til etisk refleksjon, må forsøke å motvirke. Vi bør føle det som et personlig ansvar, men det er også et ansvar for de organisasjonene og institusjonene vi måtte representere. Uten å bli altfor høystemt kan jeg si at det å bidra til en saklig, åpen og respektfull debattkultur er et viktig mål for Civita.
Stor ble derfor min forundring da jeg forleden leste en lederartikkel i Dagsavisen, og jeg skal forklare hvorfor:
For cirka tre uker siden publiserte Civita et notat skrevet av Steinar Juel om formuesfordelingen i Norge.
Notatet har skapt debatt.
Kalle Moene og Rolf Aaberge er uenig med Juel, noe de skrev om i Aftenposten, og Moene senere i DN. Steinar Juel har svart dem både i Aftenposten og DN, og debatten er nok ikke slutt. Jeg kommer imidlertid ikke nærmere inn på substansen i debatten her.
Også Dagsavisen har fått svar fra Steinar Juel, riktig nok i en sterkt forkortet versjon av det innlegget han opprinnelig sendte til avisen.
Det som overrasket meg med Dagsavisens lederartikkel, var igrunnen tre ting:
Det minst overraskende var at lederskribenten ikke etterlater noe inntrykk av å ha lest Juels notat eller satt seg inn i saken selv. Det kan jo selvsagt være et feil inntrykk, men jeg tror det ikke. Jeg tror Dagsavisen velger å tro på den ene debattanten fremfor den andre. Hvorfor Dagsavisen gjør det, kan vi bare spekulere i. Det kan selvsagt skyldes at den ene har mer overbevisende argumenter enn den andre, men det kan nok også skyldes at den ene sier at formuesfordelingen er svært skjev, mens den andre sier at den ikke er så skjev som vi kan få inntrykk ut fra de tradisjonelle beregningene som gjøres. En siste mulighet er at Dagsavisen velger å tro på Moene fremfor Juel, fordi Moene tilhører venstresiden, mens Dagsavisen mener at Juel er “Høyre-mann”.
Noe mer overraskende er den harselerende tonen Dagsavisens lederskribent velger. Steinar Juel er en meget erfaren og respektert økonom og svært seriøs samfunnsdebattant, som for tiden blant annet er medlem av Norges Banks hovedstyre, og hvis sist kjente politiske ståsted var Senterpartiet, da han deltok i Willoch-regjeringen som politisk rådgiver. Han har vært tilknyttet Civita på deltid i cirka tre og et halvt år.
Hva Steinar Juel stemmer i dag, vet jeg ikke, men han har, meg bekjent, aldri omtalt seg selv som “Høyre-mann”. Men det er slik Dagsavisen fremstiller han: Som en “Høyre-mann” og “bankmann” som er et slags nytt “stjerneskudd” i Civita. “Ikke så god Juel”, skriver den kreative lederskribenten, som mener at Civita-notatet “ikke henger på greip”.
Det verste og mest overraskende med lederartikkelen er imidlertid avslutningen. Der skriver avisen: “Vi venter spent på svaret nå som Juel er lagt flat. Kanskje var det best om han ble liggende flat.”
Hvordan skal man egentlig forstå dette?
At Dagsavisens lederskribent er hellig overbevist om at Juel må strekke hendene i været og si at han tok feil, får så være. Det er neppe annet å vente, dersom avisen egentlig ikke har satt seg inn i saken, men bare stoler blindt på Juels meningsmotstandere.
Verre er den siste setningen, for der står det da vitterlig at det aller beste er at Steinar Juel stopper å debattere og holder kjeft?
Det ligner mistenkelig på mye av det vi kan se i sosiale medier.
Det Dagsavisen gjør i denne lederen, er i virkeligheten å krympe det offentlige ordskiftet.
Avisen er ikke egentlig opptatt av hva debattantene sier – den er mer opptatt av hvem som sier det eller hvor vedkommende (tilsynelatende) kommer fra.
Avisen tegner et opphøyd og positivt bilde av dem som avisen er enig med – og et karikert, falskt og negativt bilde av han som avisen er uenig med.
Og til slutt ber altså avisen, på lederplass, om at debatten stoppes, og at Steinar Juel holder munn.
Dette er en avis som hvert år mottar over 30 millioner kroner i statsstøtte.
Det kan være mange gode grunner til å gi statsstøtte til Dagsavisen.
At avisen kommer med oppfordringer til seriøse samfunnsdebattanter om å slutte å debattere bør ikke være en av dem.
Artikkelen er publisert på Clemets blogg 1.5.19.