Hvis mangel på sykepleiere i Norge utgjør en nasjonal krise, hvordan klarer andre land å tilby sine befolkninger en helsetjeneste som ser ut til å levere omtrent tilsvarende resultater som den norske, med en betydelig lavere andel av både sykepleiere og leger? I dette notatet skal vi se nærmere på hva den mye omtalte mangelen på helsepersonell i Norge handler om.

Det kommer stadig krav om at Norge må bruke «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Men hva innebærer det? Dette notatet ser på mulighetene for å føre en aktiv europapolitikk.

I kampen mot arbeidslivskriminalitet er det en tendens til at omfanget av problemene overdrives. I dette notatet ser vi nærmere på hva vi vet om omfanget av arbeidslivskriminalitet i Norge.

Asyl- og flyktningpolitikken er preget av uforutsigbarhet, høyt konfliktnivå og et begrenset nasjonalt handlingsrom. I dagens debatt blandes spørsmålet om hvor mange Norge kan ta imot, med spørsmål om hvilke grupper som bør få komme til eller få bli i landet. Vi foreslår i dette notatet at det skal vedtas et måltall for hvor mange flyktninger som skal tas imot for å på den måten få en mer overordnet og prinsipiell styring av flyktningpolitikken. Notatet foreslår også nye kriterier for permanent opphold.

I løpet av det siste året har nesten alle partiene på Stortinget vedtatt programmer som peker i retning av reform av ruspolitikken. Men alle er ikke like klare på hva det skal bety. I dette notatet redegjøres det nærmere for hva de ulike partiene går inn for, og hvilke endringer vi kan forvente denne stortingsperioden.

Dette notatet drøfter erfaringene med EØS-innvandringen til Norge. Notatet tar også opp noen av konsekvensene av økt mobilitet i EØS-området som helhet, og forsøker å vise hvordan politiske interessekamper på dette området utkjempes under dekke av å være kamp mot "sosial dumping".

Mediedebatten og partienes retorikk om innvandring reflekterer i liten grad de reelle konfliktene i innvandringspolitikken. I dette notatet ser vi nærmere på sammenhengen mellom retorikk og realiteter.

Arbeidstidsutvalget, som la frem sin utredning 6. januar, har foreslått enkelte endringer i reglene for regulering av arbeidstid. Men endringsforslagene må sies å være moderate. Er det riktig at det ikke er større problemer knyttet til arbeidstidsreguleringene enn det utvalget beskriver, eller at det ikke finnes argumenter for større reformer?

Standardisering av tobakkspakninger: Som vanlig når det gjelder forslag om nye reguleringer for bruk og omsetning av tobakk, er intensjonene gode. Det er likevel grunn til å spørre om vi nå er i ferd med å nå en grense for hva som er akseptabelt i et liberalt samfunn.

I dette notatet drøftes mulighetene for å utforme en mer helhetlig flyktningpolitikk, som kan komme flere flyktninger til gode, og som samtidig kan begrense problemene knyttet til irregulær og ukontrollert migrasjon. Last ned og les notatet her:

I dette notatet argumenteres det for at den ordningen vi har i dag, med adgang til å klage til Finansdepartementet over vedtak fattet av Finanstilsynet, ikke fungerer godt nok. Det bør derfor opprettes en egen nemnd for verdipapirforetak, som kan fungere som første klageinstans istedenfor Finansdepartementet.

Djupedal-utvalget har foreslått en ny mobbepolitikk med om lag 100 nye tiltak mot mobbing i skolen. Utvalget legger vekt på at mobbepolitikken skal være kunnskapsbasert. Men det er på ingen måte sannsynliggjort at alle disse tiltakene vil ha noen effekt. Last ned og les Civita-notatet her!

Formålet med dette notatet er å se nærmere på begrunnelsen for, og virkningene av, forbudet mot narkotika. Sett i lys av de sentrale, myndighetsfastsatte målene innen rusfeltet, er det mye som tyder på at det strenge forbudsregimet i Norge er lite hensiktsmessig.

Et omdiskutert forslag til endring av voldtektslovgivningen, illustrerer at mange politikere er villige til å bruke statens mest inngripende tiltak, nemlig straffelovgivningen, som et virkemiddel i det som fremstår mest som en likestillingspolitisk holdningskampanje. Viljen til å bruke straffeloven på en slik måte er betenkelig av flere grunner. Den viktigste grunnen er at dårlig begrunnet straffelovgivning kan skape alvorlige rettssikkerhetsproblemer.

I dette notatet ser vi nærmere på hva som knytter KrF, V og Sp sammen, og hva som skiller dem. Representerer de tre partiene en egen ideologisk retning? Og er det opplagt at det er akkurat disse tre partiene som utgjør ”sentrum” i norsk politikk?

Russiske homofile rammes av stadig mer inngripende lovgivning og den hatmotiverte volden øker. OL i februar har skapt oppmerksomhet om homohatet og menneskerettsbruddene. Bør statsledere og politikere bruke OL i Sotsji til å markere at forfølgelsen av homofile i Russland er uakseptabel, eller bør man styre unna politiske markeringer i forbindelse med et OL?

Det ser ut til at det har utviklet seg en ansvarsforståelse i norsk politikk og forvaltning, der små feil får uforholdsmessig mye oppmerksomhet, mens alvorlig systemsvikt ender med en flau innrømmelse av ansvar – og intet mer. Det er behov for reformer som i større grad synliggjør det personlige lederansvaret.

Den rødgrønne regjeringen ser ut til å ha ”utviklet et anstrengt forhold til ordet habilitet”, som Knut Arild Hareide har uttrykt det. Men har det virkelig vært flere habilitetssaker de siste årene enn det var før? Og er habilitet i så fall et større problem for den sittende regjeringen enn det har vært for tidligere regjeringer? Svaret synes å være ja på begge spørsmål.

Hvorfor kan man ikke være både pasient og kunde? Tannlegetjenester er for eksempel stort sett både privat drevet og privat finansiert i Norge, med andre ord dominerer markedet. Når man går til tannlegen er man altså kunde. Men man er også pasient. Og de fleste har nok erfart at det går helt fint. Og hvorfor er det uakseptabelt med ”bestemor på anbud” når ”unga våre”, dvs. barnehagebarn, for lengst er satt ut på anbud i stor skala?

Fungerer loven, og er den hensiktsmessig regulering av arbeidslivet? Er den til dels opphetete debatten mer et resultat av prestisjekamp mellom partene i arbeidslivet over et ”oppgitt tema” enn av tvingende realiteter? Dette notatet er en presentasjon og gjennomgang av reglene om midlertidig ansettelsesavtaler i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-9, samt et forslag til endring av reglene.

I dette notatet gir Civita en kort innføring om bakgrunn og formål for EUs datalagringsdirektiv, direktivets betydning for Norge, og hovedsynspunkter fra debatten.