Velferdsstaten

Klassekampen og fellesskap

Et samfunn består av mange forskjellige fellesskap, ikke bare det statlige. Motsetningene i denne debatten går ikke på hvorvidt det offentlige skal betale eller ikke, men hvorvidt borgerne kan velge offentlig finansierte private eller offentlige alternativer.

Eirik Løkke

Publisert: 4. februar 2022

I en lederartikkel 28. januar kritiserer redaktør Mari Skurdal et innlegg jeg skrev i Minervanett.no 27. januar. Der kritiserte jeg Skurdal og Klassekampen for måten de bruker ordet fellesskap på. Hovedpoenget mitt er at et samfunn består av mange forskjellige fellesskap, ikke bare det statlige.  

Skurdal påstår videre at boken «Ulikhetens pris» (2012), dokumenterte at «stor grad av likhet (er) et ubetinget gode for nesten alle samfunnets områder». Det er en svært dristig påstand. Konklusjonene i boken er kritisert, både fra høyre og venstre, for tendensiøs bruk av statistikk. Min kollega Marius Doksheim har i en omfattende gjennomgang vist hvor problematiske mange av påstandene i boken er.

Skurdal avslutter med å hevde at private velferdstilbud bare kommer dem til gode, som kan betale. Men det stemmer ikke. Motsetningene i denne debatten går ikke på hvorvidt det offentlige skal betale eller ikke, men hvorvidt borgerne kan velge offentlig finansierte private eller offentlige alternativer.

Innlegget var publisert i Klassekampen 2. februar 2022.

mer om Fellesskap

Eirik Løkke

Fellesskap er mer enn staten

Den språklige forskjellen knyttet til begrepet fellesskap(et) er mer enn semantikk. Den avslører forskjellige måter å se samfunnet og staten på.

VelferdsstatenPrivate i velferden

Lars Kolbeinstveit

Hva skjer med tillit, fellesskap og samhold etter koronakrisen?

Vi vet at akutte kriser kan gi en kortvarig knekk i tilliten til myndighetene, for eksempel til politiet, slik det skjedde etter at 22. juli-kommisjonen la frem sin rapport. Biter arbeidsledigheten seg fast på et høyt nivå, og vi får en langvarig økonomisk stagnasjon, er det mer sannsynlig at tilliten også blir mer varig svekket.     

Velferdsstaten

Fellesskap

I politisk sammenheng kan man se at det er et typisk borgerlig standpunkt å understreke at fellesskap ikke er synonymt med offentlig sektor eller staten. Man må skille mellom de sivile fellesskapene og staten som fellesskap.

IdeerPolitikk og samfunn

Relatert

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Irrasjonalitet satt i system

Etter at vi skrev om det lite kjente pasientrettighetsdirektivet, avlegger Hans K. Stenby oss en visitt i DN 14. november. Stenby mener vår tekst kan oppfattes slik at vi mener at mer bruk av behandling i utlandet vil kunne redusere helsekøene i Norge.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet

Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Kristin Clemet

Bjelken i Klassekampens øye

Klassekampen ser spøkelser ved høylys dag.

Politikk og samfunnMedia

Steinar Juel

Politikk uten perspektiver

Regjeringenes perspektivmeldinger lever på siden av politikkutformingen. Vi trenger perspektiver i politikken, men neppe perspektivmeldingene.

Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft

Kristin Clemet

Den norske syke

Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.

Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft

Lars Kolbeinstveit

For raus same kva

Todal hevdar derfor at debatten om sjukefråvær blir ført på falske premissar. Det har han ikkje heilt rett i. Det kjem an på kva debatt om sjukefråvær vi er opptekne av.

VelferdsstatenTrygder og pensjoner