Nei, Støre-regjeringen har ikke brutt noen løfter

Støre-regjeringen har ikke brutt noen løfter. Men når mange kanskje tror det, kan de delvis skylde seg selv.

Kristin Clemet

Publisert: 9. november 2021

Foto: CF-Wesenberg / kolonihaven.no

I dag er det mange som antyder at Støre-regjeringen har brutt mange av løftene som Arbeiderpartiet og Senterpartiet ga før valget.

I VG reagerer LO på at regjeringen ikke innfrir løfter om pensjon og feriepenger.

NTB (og Rødt) peker på at regjeringen ikke gjør noe med den mye omtalte brillestøtten.

Klassekampen har intervjuet flere i offentlige sektor som både er overrasket og skuffet over at ikke den såkalte ABE-reformen er fjernet.

I Politisk kvarter fikk Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen gjentatte spørsmål om hvorfor regjeringen ikke hadde fulgt opp den 100-dagers planen som Arbeiderpartiet la frem før valget.

Jeg syns de som svarer for regjeringen, svarer ganske dårlig, selv om det muligens er PR-faglig smart.

En gjennomgangsmelodi er at det har vært for kort tid til å gjøre noe med brillestøtten, ABE-reformen og feriepengetillegget for permitterte og arbeidsledige. Jeg skal ikke utelukke at dette kan være sant i enkelte tilfeller, men generelt har argumentet lite for seg. Mange fremstiller det som om regjeringen får mye større handlefrihet når den bare får lage et budsjett fra bunnen av, men det er ikke uten videre riktig. Som jeg skrev i et annet blogginnlegg forleden: Ofte er handlingsrommet aller størst når man skal endre budsjettet til noen man er uenig med, mens det blir tilsvarende mindre etter hvert som man setter sitt eget preg på budsjettet.

De som skal forsvare de påståtte løftebruddene, burde heller si som sant er: Arbeiderpartiet og Senterpartiet – eller det som ble Ap/Sp-regjeringen – har ikke lovet å gjennomføre alle løftene sine det første året. De løftene som ikke innfris nå, er derfor prioritert lavere og plassert lenger bak i køen enn de løftene som nå innfris. Det kan sikkert også gis en begrunnelse for hvorfor de er lavere prioritert, men ettersom prioritering ikke er norsk politikks sterkeste side, syns mange politikere at det er vanskelig å si så mye om det.

Det er heller ikke riktig at Arbeiderpartiet har lovet at regjeringen skal gjennomføre partiets 100-dagersplan i løpet av de første 100 dagene. I den plakaten Arbeiderpartiet laget om denne planen, står det at «Arbeiderpartiet vil jobbe for at en ny regjering innen 100 dager vil legge fram forslag om disse 40 sakene:»

Arbeiderpartiet har altså bare lovet å «jobbe for» at forslagene skal legges frem – ikke at de skal legges frem.

Det er mange politikere og partier som har brent seg på å avgi for kategoriske løfter. Medier og pressgrupper later dessuten som om de oppfatter dem mer bokstavelig enn de er. Sannheten er jo at intet parti kan love noe som helst med sikkerhet, med mindre partiet får rent flertall. Og selv ikke da kan man være helt sikker, siden omgivelsene kan endre forutsetningene som skal til for å gjennomføre løftene. Det eneste et parti kan love, er at det vil «arbeide for» å få gjennomført noe, og det er jo ganske vagt. Partier vil helt klart foreta saklige og taktiske prioriteringer, selv om det ikke sies tydelig til velgerne. Det vil altså variere sterkt hvor hardt de «arbeider for».

Motsatt kan man si at partiene – i dette tilfellet Ap og Sp – bare kan skylde seg selv. Forbeholdene skrives med liten skrift, mens man snakker i store bokstaver og altfor kategorisk om hva man vil gjøre, bare man vinner valget. Det faller dem også lett å beskylde andre partier for løftebrudd, enda de vet at også andre partier tar de nødvendige forbehold. Velgere flest leser ikke det med liten skrift, og derfor får de ofte et helt annet inntrykk av hva som er mulig og hva som skal skje, dersom partiene får deres stemme. Oppslagene om løftebrudd som vi har sett i dag, og som kan bli enda verre neste år, kan derfor i høyeste grad sees som ris til egen bak. «Hjemmesitterpartiet» ble om lag jevnstort med Ap ved siste valg. En viktig årsak er antagelig at mange av dem som ikke stemmer, ikke tåler det PR-snakket som partiene driver med i valgkampen; de tror rett og slett ikke på det.

Det har nok også vært tegn til at regjeringen, etter at den ble innsatt, har kommet med løfter som ikke burde vært gitt. Det kan for eksempel se ut til at klima- og næringsministeren har lovet mer enn de kan holde når det gjelder klimakutt, og det er i så fall ikke bra. Men generelt er det nå slik at det er Hurdalsplattformen som gjelder – og ikke det Arbeiderpartiet eller Senterpartiet hver for seg har lovet i sine partiprogrammer og i valgkampen.

Det vil komme flere løfter fra regjeringen, og de kommer til å få samme status som Hurdalsplattformen. Men erfaringen er at statsrådene, etter hvert som de blir varme i trøya, blir flinkere til ikke å pådra seg større problemer enn de må, blant annet ved at de, ofte med departementenes hjelp, blir flinkere til å formulere seg så rundt at de ikke kan bli beskyldt for løftebrudd.

Når alt kommer til alt har Ap/Sp-regjeringen lovet mer enn nok.

Det er altfor tidlig å trekke konklusjoner, men vi går spennende tider i møte.

Publisert: 16. desember 2021