Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Ett Agder?

Aust- og vestegdene stemte svært forskjellig i årets stortingsvalg. Men det er innad i de to valgdistriktene at de virkelig store forskjellene kommer frem, og da mellom sentrum og periferi.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 4. oktober 2021

Aust- og vestegdene stemte svært forskjellig i årets stortingsvalg. Men det er innad i de to valgdistriktene at de virkelig store forskjellene kommer frem, og da mellom sentrum og periferi.

Tittelen på denne fredagskommentaren fikk kanskje noen av dere til å tenke at det var regionreformen jeg skulle ta opp denne gangen. Men nei, det trengs ikke, for den ser ut til å rulle og gå på Sørlandet, i motsetning til andre steder i landet. Så temaet denne gangen er ikke regionreformen, men årets stortingsvalg. Det fikk noen oppsiktsvekkende utslag i Agder.

Mens de to blokkene på hver sin side av høyre-venstre-aksen gjorde det omtrent likt i Aust-Agder valgdistrikt, med 43,5 prosent til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, og 45,4 prosent til Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF, var det stor avstand mellom dem i Vest-Agder valgdistrikt. Der fikk disse tre partiene på venstresiden bare 36,4 prosent av stemmene, mens de fire partiene på høyresiden fikk 51,9 prosent.

Det samme skjedde i Rogaland, som ved siden av Vest-Agder var det eneste valgdistriktet på fylkesnivå hvor høyresiden fikk flertall i årets stortingsvalg. Det viser tall fra Valgdirektoratets hjemmeside, hvor du kan finne valgresultater på kommunenivå, bygde- og bydelsnivå, og i visse tilfeller helt ned på stemmekretsnivå, for eksempel Gimlekollen/Fagerholt i Kristiansand.

På disse lavere nivåene er styrkeforholdet mellom de politiske partiene virkelig store i Agder. Men før vi går nærmere inn på dette, la oss først se på hva som skjedde øst og vest i det nye fylket, siden det fremdeles er delt i to valgdistrikt/valgkretser ved stortingsvalgene.

Agder er et fylke med store interne forskjeller i stemmegivningen mellom øst og vest. I årets valg ser vi dette spesielt for Ap, Sp og KrF, mens de øvrige partiene stort sett kommer ut likt i de to valgdistriktene. I øst får Ap og Sp 38 prosent av stemmene, mens de bare får 31,1 prosent i vest. Der gjør til gjengjeld KrF det godt, med 13,9 prosents oppslutning mot 8,7 prosent i øst og bare 3,8 på landsbasis.

Dette fører til at vi får et fylke som er rødt i øst og blått i vest, men der hovedtendensen ved de siste fire valgene likevel har vært at Ap har mistet sitt hegemoni i Aust-Agder og Høyre sitt hegemoni i Vest-Agder.

Tidligere har Ap og Høyre ofte kjempet med Fremskrittspartiet om velgerne, og da særlig i byene. Men i år ser det ut til at det var Senterpartiet som var den største konkurrenten, og at de relativt sett største tapene for Ap og Høyre kom i innlandskommunene. Særlig i øst, men også enkelte steder i vest. For eksempel i Finsland, som er en del av Kristiansand etter kommunereformen i 2020. Her fikk Senterpartiet 43,8 prosent av stemmene, og sammen med KrF i vest ser Sp ut til å ha mobilisert stort på konflikten mellom sentrum og periferi både i Aust- og Vest-Agder.

Tradisjonelt har Vest-Agder vært mer verdikonservativt enn Aust-Agder. Særlig vest for Kristiansand og i innlandet, hvor Kristelig Folkeparti nesten alltid har sikret seg godt med stemmer og selv i år gjorde et brakvalg i mange av kommunene. Byene er det Høyre, FrP og Ap som har kontrollert, men Ap og fagbevegelsen har stått sterkere i øst enn i vest, hvor Høyre og FrP har gjort det bedre. Kanskje ikke så rart når vi vet at Arbeiderpartiet ble stiftet i Arendal i 1887, men også i innlandet har Ap, Høyre og FrP gjort det godt i Aust-Agder valgdistrikt – inntil i år.

I årets stortingsvalg fosset Senterpartiet frem i disse områdene, og vant alle de syv kraftkommunene i øst, samt Sirdal og Åseral i vest, mens de i Kvinesdal så vidt ble slått med 0,2 prosentpoeng av Fremskrittspartiet. I alle disse kommunene fikk Sp mer enn 20 prosent av stemmene, mot 13,4 på landsbasis, så Senterpartiet må utvilsomt kunne utropes til årets store vinner i Aust-Agder valgdistrikt.

Det samme må vi kunne si om Kristelig Folkeparti i Vest-Agder valgdistrikt, selv om de ikke gjorde like rent bord her som Senterpartiet i øst. Men 40 prosent på Flekkerøy og 41,4 prosent i Hægeland, er slett ikke verst for et parti som ikke engang kom over den nasjonale sperregrensen på fire prosent for å dra nytte av utjevningsmandatene til Stortinget.

Med 32,2 prosent til Senterpartiet i Hægeland, betyr det at Sp og KrF tok 73,6 prosent av stemmene her, mens Høyre og Ap bare fikk 14,2 prosent til sammen, og FrP kun 5,2 prosent. SV og Rødt gikk det enda dårligere med, de havnet under to prosent, og Venstre karret seg så vidt over en prosent.

Årets valgkamp ble til tider svært fragmentert og polarisert, særlig rundt spørsmål knyttet til klima, ulikhet og forholdet mellom sentrum og periferi. I valgdistriktene Aust- og Vest-Agder viste dette seg også i det endelige valgresultatet. Styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre gjorde det sammen med Fremskrittspartiet rimelig godt i sentrale strøk langs kysten, mens mindre bygder og tettsteder i innlandet gikk til KrF og Sp, og til en viss grad FrP.

Hvordan dette vil påvirke de ti representantene som skal innta Agderbenken i den kommende stortingsperioden, er ikke godt å si. Men lett kan det ikke bli å skulle føre en felles politikk for denne landsdelens interesser når velgermassen er så polarisert som i år og de ti representantene til Stortinget fra Agder kommer fra seks forskjellige partier.

Teksten er på trykk i Fædrelandsvennen 1.10.21.

Publisert: 4. oktober 2021
Stortingsvalget 2021 Grindheim i Fædrelandsvennen
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

EU, Europa. Europeisk union, kart, stjerner,
Per Christiansen

Kort oversikt over EUs traktatrett 

BREV nr. 110

EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen. 
RettsstatEU og EØS
Familie
Lars Kolbeinstveit

Likestillingspolitikken trenger mindre visjoner

De viktigste likestillingsspørsmålene krever ikke nødvendigvis dyre, politiske løsninger.
Likestilling og feminisme
Lars Kolbeinstveit

Magnus Marsdal gjør seg dummere enn han er

Lars Kolbeinstveit svarer.
Demokrati
Sylvi Listhaug Frp
Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk
Paris
Eirik Løkke

Vil populismen definere Europa i vårt århundre?

Populister spiller på misnøye, overdriver og skaper polarisering. Men andre politikere glemmer ofte at populistene har mye rett, især om innvandring.
DemokratiPopulisme
Bård Larsen

Et ideal på det totalitære mennesket

I autoritære samfunn blir det som under normale omstendigheter regnes som svik, til lojalitet. Vi aner det samme mønsteret i Donald Trumps USA.
DemokratiTotalitære og autoritære regimer

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo