EØS er ikke et handelsdogme
Det finnes absolutt et alternativ til EØS-avtalen for Norge, og det er et fullt medlemskap i EU, som også ville gi norske velgere politisk innflytelse og medbestemmelsesrett i utviklingen av vår egen fremtid.
Publisert: 23. august 2021
Idar Helle går i Klassekampen (7. august) hardt ut mot de politiske partiene som støtter Norges deltagelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, EØS, og kaller dette for et handelsdogme Norge bør komme seg ut av. Han mener de avtalene Storbritannia og Sveits har med EU, ville være langt bedre for Norge enn EØS-avtalen. I en ny bok om EØS-avtalen argumenterer vi i Civita for det motsatte.
For det første fordi EØS-avtalen er noe helt annet enn en frihandelsavtale, som bare regulerer hvordan varer og tjenester kjøpes og selges over landegrensene. EØS-avtalen regulerer også hvordan varer og tjenester produseres og konsumeres i de enkelte landene gjennom et felles regelverk. For et land som Norge, med en svært åpen økonomi kombinert med en velutviklet velferdsstat, er dette veldig viktig, fordi det skaper like konkurransevilkår for bedrifter og arbeidsplasser i hele EØS og derved muligheten til å opprettholde gode standarder for et anstendig arbeidsliv på tvers av landegrensene.
For det andre handler ikke EØS-avtalen om «fri flyt» av arbeidstakere som ikke har rettigheter i de landene de reiser til for å arbeide. Det handler om «fri bevegelse» for alle som ønsker å reise til eller bosette seg i et annet EØS-land enn der de kommer fra. Og hvis de gjør dette for å arbeide i bedrifter som følger de felles reglene som gjelder i EØS, skal de behandles med den samme respekt som andre arbeidstakere. Hvis det motsatte skjer, er det brudd på felles lover og regler for et anstendig arbeidsliv i hele EØS og skal straffes deretter.
For det tredje handler EØS- og EU-samarbeidet om noe langt mer enn kjøp og salg av varer og tjenester. Det handler om et forpliktende samarbeid for fred, frihet og fremgang i en del av verden som i århundrer har vært preget av krig og konflikt som følge av nettopp den suverenitetshevdelsen Helle higer etter for hver og en av de de europeiske nasjonalstatene. Det finnes absolutt et alternativ til EØS-avtalen for Norge, og det er et fullt medlemskap i EU, som også ville gi norske velgere politisk innflytelse og medbestemmelsesrett i utviklingen av vår egen fremtid.
Innlegget er på trykk i Klassekampen 21.8.2021.
Relatert
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Island, EU og EØS
Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.
Hvem tar feil i EU-debatten nå?
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.