Effektiv bistand
De fleste land som mottok gavebistand fra Norge på 1970-tallet mottar bistand også i dag. Effekten av bistand er omstridt, men noe har vist seg å fungere, skriver Bjørn-Kristian Svendsrud i Verdidebatt.no.
Publisert: 22. oktober 2020
Fredag kunne det norske bistandsfondet Norfund slippe nyheten om at de selger energiselskapet SN Power til Scatec Solar, til en prislapp på 10,9 milliarder kroner. SN Power har som selskap i Norfunds portefølje utviklet produksjon av grønn energi i utviklingsland. Norfund har investert norske bistandskroner for å bygge ren, grønn energi. Dette har gitt nye jobber, og en større andel av befolkningen tilgang på elektrisitet. Når SN Power har utviklet seg til å bli et selskap i milliardklassen og selges, går pengene tilbake til nye investeringer i utviklingsland. Vi er vitne til resirkulering av bistandskroner.
SN Powers suksess er et konkret eksempel på at investeringer med markedsøkonomiske prinsipper, underlagt Norfunds etiske standarder, skaper arbeidsplasser. I dette tilfellet også grønn energi gjennom verdiskapning i utviklingsland, slik som på Filippinene, i Laos, Zambia eller Uganda. SN Powers anlegg produserer kraft tilsvarende 7 millioner mennesker, og bidrar til å unngå tre millioner tonn med klimagassutslipp årlig. Og SN Power er kun ett av mange av Norfunds eksempler.
Hele ideen bak Norfunds etablering i 1997 var å resirkulere bistandspenger for å redusere fattigdom i utviklingsland. Ved å få penger til å vokse gjennom investeringer i grønn energi, finansielle institusjoner, grønn infrastruktur og skalerbare virksomheter kunne det skapes verdier, som lokalsamfunnet i utviklingslandene igjen ville dra nytte av. Dette står i sterk kontrast til gavebistand, hvor pengene blir gitt, og brukt opp. Uavhengig av hvor stor tilhenger man er av norsk bistandspolitikk, er det relativt stor enighet om at gavebistand har vist seg å ha visse negative aspekter ved seg, selv om intensjonen til vestlige bistandsgivere er god.
På et tidspunkt vil man måtte spørre seg hvordan for eksempel Tanzania, som er den største mottakeren av bistand fra Norge, fremdeles kan være et utviklingsland, etter 40 år med milliardoverføringer. Norfund tenker annerledes: Målet er å skape en bærekraftig økonomisk vekst i utviklingsland, som sikrer flere arbeidsplasser til befolkningen. Ved å skape arbeidsplasser, forbedrer man liv.
Dersom norsk bistandspolitikk skal ha som målsetning å få flest mulig mennesker ut av fattigdom, må Norfund i størst mulig grad få arbeide på lik linje med andre investeringsfond, uten å bli straffet av politikerne for gode resultater. Det kan være fristende for myndighetene å redusere Norfunds overføringer når selskapet gjør det godt, men det ville vært feilslått bistandspolitikk for de som er opptatt av å få mest mulig igjen for hver krone som brukes.
Salget av Norfunds aksjer i SN Power mobiliserer milliarder av kroner til nye investeringer. Det lover godt for utviklingslandene, og i grunn også for norske skattebetalere.
Innlegget var publisert på Verdidebatt.no 20. oktober 2020.
Relatert
25 år siden Equinor gikk på børs
Skatt handler ikke bare om omfordeling
Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.