Økonomi og velferd

Det finnes ikke utland i EØS

EØS-avtalen bygger på de samme rettighetene som er nedfelt i den norske velferdsstaten: fri bevegelse for alle som bor innenfor grensene av de 30 landene avtalen omfatter, skriver Jan Erik Grindheim i Aftenposten.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 12. august 2020

«EØS-rett er norsk rett. Sånn er det med den saken», skrev Therese Sollien i Aftenposten 5. august, etter at granskingen av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger fra Nav i et annet EØS-land enn Norge ble lagt frem.

Samtidig skrev utvalgets leder, professor Finn Arnesen, at «en lærdom denne saken gir grunnlag for, er at EØS-rett ikke bare er norsk rett, men også en integrert del av norsk rett».

EØS-avtalen bygger på de samme rettighetene som er nedfelt i den norske velferdsstaten: fri bevegelse for alle som bor innenfor grensene av de 30 landene avtalen omfatter.

Hjemstavnsrett

I Norge var det tidligere noe som het hjemstavnsrett. Det var en arv fra forsorgsloven av 1900 og annen sosiallovgivning, hvor prinsippet var at de som trengte hjelp fra det offentlige, ble sendt til sin hjemkommune og den lokale fattigforsorgen.

Dette prinsippet ble opphevet i 1964 og erstattet av lov om sosial omsorg (sosialtjenesteloven fra 1991). Sammen med folketrygdloven (1967) dannet dette grunnlaget for denne delen av den norske velferdsstaten til EØS-avtalen ble iverksatt i 1994.

Da ble den nasjonale hjemstavnsretten erstattet av EØS-avtalens trygdedel (Rfo 1408/71), for å fremme det grunnleggende prinsippet i EUs indre marked om fri bevegelse på tvers av landegrensene.

Rettigheter på tvers av grensene

Hvis Norge skal bli i EØS, eller søke medlemskap i EU, vil det bli en utfordring å få offentligheten til å forstå at logikken i EU og EØS er at rettigheter er noe vi har som enkeltmennesker, og ikke noe som egentlig tilhører den staten hvor vi er registrert som innbyggere.

Poenget med velferdsstaten har vært å gi den enkelte rettigheter som har kunnet sikre en form for likhet og verdighet for alle, og samtidig har kunnet støttet opp under et fleksibelt arbeidsmarked for økonomisk vekst og utvikling. I dag gjelder disse rettighetene også på tvers av grensene i de 30 EØS-landene.

Innlegget var publisert i Aftenposten 10. august 2020.

Relatert

Jan Erik Grindheim

Immigration does not resemble a zero-sum game

This does not look like a zero-sum game.

Innvandring og integrering

Kristin ClemetMathilde Fasting

Intet nytt fra Stensbak

Vil man diskutere virkningene av ulikhet, må presisjonsnivået være langt høyere.

Formuesskatt

Eirik Løkke

Norge kan neppe ro seg unna realitetene i EU-debatten

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) uttrykker i Klassekampen (22. juli) et håp om at den norske roingen under fotball-VM kan gjøre nordmenn mer motstandsdyktige mot EU. 

EU og EØS

Kjetil Wiedswang

Island, Norge og EU: Død ved tusen kutt. Eller?

EØS-avtalen risikerer en langsom og smertefull død. Island kan bidra med barmhjertighetsdrap.

EU og EØS

Eirik Løkke

Fotball-VM i Norge er økonomisk galskap 

Venstrelederen argumenterer for at det er viktig med visjoner og drømmer; det kan jeg være enig i. Men enda viktigere er det, særlig for politikere, å vektlegge økonomisk edruelighet når de skal håndtere skattebetalernes penger. 

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Jan Erik Grindheim

Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU

Om det er tryggleik for norsk mat og sjølvforsyningsgraden til det norske folket regjeringa er oppteken av, burde me søkje om medlemskap i EU – heller enn å tru at føresetnaden for å få dette til er at den norske bonden har moglegheit til å ta ut ei inntekt på line med andre grupper i samfunnet.

EU og EØSNæringspolitikk