– Johan Christensen gir meg rett når han erkjenner at den nordiske modellen ikke er venstresidens modell, men et resultat av politiske kompromisser, særlig mellom AP og de borgerlige partiene, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i sin kommentar til Christensens debattinnlegg i Aftenposten 9. mai.
Reddet av den nordiske modellen
Av Kristin Clemet, leder i Civita
Johan Christensen gir meg rett når han erkjenner at den nordiske modellen ikke er venstresidens modell, men et resultat av politiske kompromisser, særlig mellom Ap og de borgerlige partiene (9.5.).
På to punkter er han likevel uenig med meg.
Han mener modellen, på tross av dette, er en sosialdemokratisk modell, fordi sosialdemokrati er ”en tredje vei mellom sosialisme og kapitalisme”.
Det er riktig at moderne sosialdemokrater forsøker å balansere stat/privat, marked/plan og individ/samfunn, men det gjør i høy grad også konservative og liberale. Slik sett kan man like gjerne kalle den nordiske modellen ”sosialliberal” eller ”liberalkonservativ”.
Christensen hevder også at de nordiske land ikke er preget av en liberal markedsøkonomi, fordi de er ”distinkt forskjellig” fra USA og Storbritannia. Også dette er for enkelt.
USA, de fleste land i Europa og enkelte asiatiske land er de klart mest markedsliberale i verden. Det er forskjeller mellom anglo-amerikansk og europeisk kapitalisme, men det er også forskjeller i Europa og mellom de nordiske land. Innad i Europa er det på viktige områder de nordiske land som er mest liberale. Vårt arbeidsmarked, for eksempel, er mye mindre regulert enn det tyske og franske. Og det er de nordiske land som beskytter eiendomsretten best.
Christensen mener også at ”de markedsinspirerte reformene” kan ha bidratt til å svekke de gunstige effektene av den nordiske modellen.
Jeg er uenig. På 80-tallet var de nordiske land i krise. Det var for høy vekst offentlige utgifter og i skattene, og offentlig sektor var til dels ineffektiv. Det førte til omfattende reformer. Veksten i utgiftene og i skattene ble redusert. Det ble gjennomført liberale reformer innen post, tele, kringkasting, kredittmarked, boligmarked, kraftmarked osv. – i tillegg til at bevegelsen over landegrensene ble liberalisert.
Etter min mening har disse reformene snarere bidratt til å redde den nordiske modellen enn til å svekke den.
Aftenposten, 13. mai 2007.
Relatert
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
Skatt handler ikke bare om omfordeling
