Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Høyere utdanning og forskning

Utrolig små effekter

Mats Kirkebirkeland med til Engaas og Norsk Studentorganisasjon om høyere utdanning og egenandeler.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 11. mars 2020

Min kronikk i Klassekampen 3.mars, hvor jeg spurte om vi utdanner for mange innen humaniora og samfunnsvitenskap, har fått to svarinnlegg.

Lars Olle Engaas mener at undertegnende driver med «pissprat», mens Norsk Studentorganisasjon, ved leder Marte Øien, mener at mitt innlegg er «skivebom om skolepenger».

Engaas, som titulerer seg som tidligere kokk, er også sosionom og utdannet journalist. Undertegnende, som ikke fullførte finansutdanningen ved BI, har fagbrev i akvakultur som eneste fullførte utdanning. Likevel prøver jeg å unngå (så langt som mulig) å unngå den type selvproletariseringsposering som Engaas bedriver. Respekten for fagarbeidere er større enn som så.

Engaas kommer med en type marxistisk analyse om at ettersom arbeidere i private bedrifter finansierer min arbeidsplass Civita, så bortfaller mitt argument om at vi bør være kritiske til fordelingseffekten av at flertallet av norske studenter er barn av den akademiske middelklassen, og at disse får en gratis høyere utdanning, av stor verdi, betalt av skattebetalerne.

Deretter mener Engaas at «innføring av egenandeler for å studere vil bare føre til at færre barn av arbeiderklassen får råd til å studere». Øien fremfører et lignende argument om at «å innføre skolepenger er som å sette opp en ny hindring for å ta utdanning, spesielt for de som kommer fra lavere sosioøkonomiske bakgrunner».

Dette er en rimelig kritikk, spesielt med tanke på låneaversjon, som man bør være observant på. Egenandeler, som i dag blant annet blir brukt for legetjenester, bompenger og sykehjem, kan også ha uhensiktsmessige effekter. Men så lenge man kan finansiere en eventuell egenandel gjennom Lånekassen, som jeg foreslår, er disse effektene trolig små.

Min egen «arbeiderklassebakgrunn», med en far som er murer og mor som er barne- og ungdomsarbeider, hindret ikke meg i å betale mange ganger beløpet en eventuell egenandel vil ligge på, for mitt eget «selvrealiseringprosjekt» ved Handelshøyskolen BI, via litt ekstra lån i Lånekassen.

Derfor mener jeg det er feil, som Øien hevder, at «gratis utdanning gir alle muligheten til å ta utdanning uavhengig av foreldrenes lommebok». Det er Lånekassens gunstige stipend- og lånebetingelser som sikrer «lik rett til utdanning». Ikke at høyere utdanning på papiret er «gratis».

Innlegget var publisert i Klassekampen 9. mars 2020.

Publisert: 10. august 2022
Høyere utdanning Studieavgift
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Goal
Jan Erik Grindheim

Skotet som gjekk i mål

SkolepolitikkUtdanning og forskning
ol sport
Eirik Løkke

Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull

Hadde Norge prestert like dårlig i OL som på internasjonale tester i skolen, ville det blitt ramaskrik og krav om endring. Hvorfor bryr ikke flere seg om elevenes prestasjoner?
Utdanning og forskning
prøve test skole
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En skandale uten konsekvenser?

Mens NAV-sjefens avgang skapte politisk storm, fikk en alvorlig feil i Udirs statistikkforvaltning langt mindre oppmerksomhet. Feilberegninger i nasjonale prøver kan ha påvirket elever, forskning og utdanningspolitikk i flere år – uten at noen har tatt ansvar.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole, disiplin, mer autoritet, lærere, ledelse, klasserom, tydelige krav, grunnleggende ferdigheter
Kristin Clemet

Skurdal og skolen

Skurdal tar feil når hun påstår at elevenes ferdigheter de siste 20 år omtrent bare har gått nedover.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Aftenposten og skolen

Etter min mening er skolepolitikken for tiden for lite kunnskapsbasert.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.

Kristin Clemets bidrag til foredragsserien «Er forskningen fri?», som undersøker økende press på akademisk ytringsfrihet i dag. Holdt på Litteraturhuset 11.10.25.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo