Utrolig små effekter
Mats Kirkebirkeland med til Engaas og Norsk Studentorganisasjon om høyere utdanning og egenandeler.
Publisert: 11. mars 2020
Min kronikk i Klassekampen 3.mars, hvor jeg spurte om vi utdanner for mange innen humaniora og samfunnsvitenskap, har fått to svarinnlegg.
Lars Olle Engaas mener at undertegnende driver med «pissprat», mens Norsk Studentorganisasjon, ved leder Marte Øien, mener at mitt innlegg er «skivebom om skolepenger».
Engaas, som titulerer seg som tidligere kokk, er også sosionom og utdannet journalist. Undertegnende, som ikke fullførte finansutdanningen ved BI, har fagbrev i akvakultur som eneste fullførte utdanning. Likevel prøver jeg å unngå (så langt som mulig) å unngå den type selvproletariseringsposering som Engaas bedriver. Respekten for fagarbeidere er større enn som så.
Engaas kommer med en type marxistisk analyse om at ettersom arbeidere i private bedrifter finansierer min arbeidsplass Civita, så bortfaller mitt argument om at vi bør være kritiske til fordelingseffekten av at flertallet av norske studenter er barn av den akademiske middelklassen, og at disse får en gratis høyere utdanning, av stor verdi, betalt av skattebetalerne.
Deretter mener Engaas at «innføring av egenandeler for å studere vil bare føre til at færre barn av arbeiderklassen får råd til å studere». Øien fremfører et lignende argument om at «å innføre skolepenger er som å sette opp en ny hindring for å ta utdanning, spesielt for de som kommer fra lavere sosioøkonomiske bakgrunner».
Dette er en rimelig kritikk, spesielt med tanke på låneaversjon, som man bør være observant på. Egenandeler, som i dag blant annet blir brukt for legetjenester, bompenger og sykehjem, kan også ha uhensiktsmessige effekter. Men så lenge man kan finansiere en eventuell egenandel gjennom Lånekassen, som jeg foreslår, er disse effektene trolig små.
Min egen «arbeiderklassebakgrunn», med en far som er murer og mor som er barne- og ungdomsarbeider, hindret ikke meg i å betale mange ganger beløpet en eventuell egenandel vil ligge på, for mitt eget «selvrealiseringprosjekt» ved Handelshøyskolen BI, via litt ekstra lån i Lånekassen.
Derfor mener jeg det er feil, som Øien hevder, at «gratis utdanning gir alle muligheten til å ta utdanning uavhengig av foreldrenes lommebok». Det er Lånekassens gunstige stipend- og lånebetingelser som sikrer «lik rett til utdanning». Ikke at høyere utdanning på papiret er «gratis».
Innlegget var publisert i Klassekampen 9. mars 2020.