Politikk og samfunn

Kan vi stole på journa­listene?

Det er kanskje ikke så rart at tilliten til pressen varierer mellom høyre- og venstresiden i velgerskaren?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 29. februar 2020

Forsker Kjersti Thorbjørnsrud har et interessant innlegg i Aftenposten 21. februar, der hun viser at publikum til venstre i politikken har markert høyere tillit til pressen enn dem som står til høyre.

Blant flere gode forklaringer berører hun kort at journalistenes verdigrunnlag gjenspeiles i sakene de lager, og at disse antagelig blir bedre mottatt på venstre- enn høyresiden blant velgerne.

For ett år siden gjennomførte Respons Analyse en undersøkelse av forskjellen i politiske preferanser mellom velgerne og norske journalister. Den viste at mens Høyre, KrF, Venstre og Frp ville ha fått 43,7 prosent av stemmene hvis det var valg da og velgerne fikk bestemme, ville de fire borgerlige partiene bare fått 23,3 prosent fra journalistene.

Det betyr at et storting sammensatt av velgerne ville fordelt mandatene nærmere femti/femti mellom høyre- og venstresiden, mens journalistenes storting ville hatt tre fjerdedeler av mandatene fra venstresiden og kun en fjerdedel fra høyresiden. Det er kanskje ikke så rart at tilliten til pressen varierer mellom høyre- og venstresiden i velgerskaren?

Innlegget er på trykk i Aftenposten 27.2.20.

Relatert

Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.

Internasjonalt

Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.

DemokratiUSA

Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.

InternasjonaltEU og EØS

Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.

InternasjonaltEU og EØS