Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Kommentatortroll

Trolling må slås ned på, enten det kommer fra kommentarfelt eller på kommentatorplass. Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 6. januar 2020

Hvem er verst? Trollene på kommentatorplass eller trollene i kommentarfeltene? Kontrollert for sosioøkonomisk bakgrunn er det nok de første. Nå er det svært lite hets og trusler på kommentatorplass, men hvis vi konsentrerer oss om den type trolling som dreier seg om å vri på fakta, mistolke hva andre har sagt og gjengi andre på en upresis eller feilaktig måte, er etablerte spaltister og kommentatorer i norsk offentlighet ofte ganske ille.

Dette problemet blir derimot ofte underkjent av oss mer etablerte i offentligheten. Det arrangeres endeløse seminarer hvor mennesker med høy utdannelse er bekymret for utviklingen i sosiale medier og «sinte hvite menn». Bekymringen er selvsagt ikke irrelevant, særlig med tanke på grov hets og trusler. Men vi bør også se kritisk på de profesjonelle kommentatorene.

Da min kollega Steinar Juel nylig argumenterte mot bygging av Nord-Norgebanen, illustrerte han hvor dyr banen vil bli, ved å dele kostnaden på antall innbyggere i Nord-Norge. Poenget var selvsagt ikke at nordlendinger bør betale en togbane på egen hånd, hvis de ønsker den. Likevel skrev flere kommentatorer og spaltister at Juel hadde sagt at nordlendingene burde betale selv. Juel gjorde en iherdig innsats for å rydde opp i misforståelsen. Det interessante er at det ikke var i kommentarfelt Juel måtte rydde opp.

Det kan likevel være forståelig at mediene opptrer på denne måten. Mediene er avhengige av klikk, og konflikt skaper debatt og engasjement. Problemet er at det også nører opp under misnøyen i kommentarfelt eller i de alternative mediene, som de etablerte mediekommentatorene ellers løper om kapp for å «ta avstand fra».

Juel er selvsagt ikke den eneste som havner i denne situasjonen. For eksempel blir ofte en liberal eller konservativ understrekning av grenser for politikk og offentlige utgifter sidestilt med det å ikke ønske godet. Ethvert gode må angivelig være offentlig finansiert og organisert – ellers er man imot godet. Det oppsiktsvekkende med denne argumentasjonsmåten er at den ofte kommer fra mer etablerte og høyt utdannede personer i norsk offentlighet.

At det provoserer mer lavkulturelle og mer høyreorienterte personer i kommentarfelt, burde ikke overraske. Årsaken til denne forskjellsbehandlingen handler, som Asle Toje er inne på i Vårt Land 4. juli i år, om klasse: «De med universitetsutdannelse vet å hetse uten å rive snuble­trådene. Vi vet hvor grensene går, dels fordi vi definerer dem. Og når vi bryter reglene, kaller vi det for satire.»

Skal derimot norsk offentlighet bli bedre, må vi huske på Aristoteles’ tanke om å behandle like tilfeller likt. Trolling må slås ned på, enten det kommer fra kommentarfelt eller på kommentatorplass.

Innlegget var publisert i Minerva 2. januar 2020.

Publisert: 6. januar 2020
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Regjeringen Solberg
Kristin Clemet

Regjeringen er ikke en yrkesgruppe

Det grunnleggende problemet med Næss’ noe forvirrende fremstilling, er at den hviler på en feil: Medlemmer av regjeringen har ikke en «jobb», og de er ikke en «yrkesgruppe».
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
demonstrasjon, protest
Bård Larsen

Når demokratiforståelsen svikter

Manglende demokratisk bevissthet kan ha flere forklaringer. Noen er mer nedslående enn andre.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Skjalg Stokke Hougen

Vi trenger en ny maktutredning

En maktutredning vil ha to viktige funksjoner: Den vil fortelle oss om tilstanden i det norske demokratiet og være et felles demokratisk opplysningsprosjekt.
Politikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Arbeiderpartiet, regjering 2025, slottsplassen
Steinar Juel

Dårlig eksempel, Robert Næss!

Investeringsdirektør, og tidligere kollega i Nordea, Robert Næss mener det bør være en øvre aldersgrense på 67 år for politikere i operative stillinger som regjeringsmedlemmer.
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
Kina, hender, menneskerettigheter
Torben Bjørke-Henriksen

Arild Asnes, 2026

Er Erik Solheim vår tids svar på søttitallets Kina-entusiaster?
DemokratiTotalitære og autoritære regimer

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo