Selg Flytoget
Endrede rammebetingelser gjør altså at man sterkt bør vurdere et salg av Flytoget i nærmeste fremtid. Dette tror jeg regjeringen vet. Men det kan tenkes at den ikke er modig nok til å foreslå noe som helt sikkert vil møte motbør.
Publisert: 24. november 2019
I dag la næringsminister Torbjørn Røe Isaksen frem regjeringens nye eierskapsmelding. Ved første øyekast er det mest oppsiktsvekkende at man ikke ønsker å selge seg ned i Telenor. I 2015 ga nemlig Stortinget regjeringen fullmakt til å redusere statens eierandel i telegiganten fra 53,97 til 34 prosent, men denne fullmakten velger man altså ikke å videreføre. Eierskapet i Telenor blir begrunnet ut fra ønsket om å ha et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Dette ville man strengt tatt også oppnådd med en eierandel på 34 prosent – såkalt negativ kontroll – men greit nok, selskapet har per dags dato ikke behov for ekstra kapital eller industrielle transaksjoner av noe slag, så beslutningen er forståelig.
Det som derimot fremstår noe merkelig, er at regjeringen ser ut til å ha glemt at den ønsket å selge Flytoget. I 2015 ba regjeringen om fullmakt fra Stortinget til helt eller delvis å redusere eierandelen i selskapet, men dette ble avslått av Stortinget etter en relativt opphetet debatt.
I den nye eierskapsmeldingen står det, som i den forrige, at man ønsker å redusere statens eierandel i alle selskapene hvor målet med eierskapet kun er rent forretningsmessig. Selskapene med rent kommersielle mål er Ambita AS, Baneservice AS, Mesta AS, Entra ASA, GIEK Kredittforsikring AS og Flytoget. I de tre førstnevnte er nedsalg politisk vedtatt, mens eierskapet i Entra allerede er redusert. Videre ba regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, Stortinget om fullmakt til helt eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kredittforsikring AS.
Da gjenstår altså bare Flytoget, men helt eller delvis salg av selskapet er ikke nevnt konkret i eierskapsmeldingen. Det er merkelig. Et salg av selskapet fremstår nemlig som mer relevant i dag enn det gjorde sist regjeringen foreslo det. La meg forklare hvorfor.
Ut fra en prinsipiell begrunnelse er et nedsalg naturlig. Private bør eie og drive der det ikke er nødvendig for samfunnet at staten driver eller har et strategisk eierskap, og det er på ingen måte nødvendig for samfunnet at staten skal eie hundre prosent av Flytoget.
I et notat skrevet for Civita, viser jeg dessuten at et redusert statlig eierskap kan bidra til bedre kapitalallokering i næringslivet, økte inntekter for staten, mer maktspredning, samt minske faren for rolleblandinger. Et salg av Flytoget kan altså være en bidragsyter til alt dette.
Flytoget fungerer godt i dag, og det fremstår som hovedargumentet mot et salg av selskapet, men man vet aldri når den trenden eventuelt vil snu. Markedssituasjonen har endret seg det siste året gjennom økt konkurrerende togtilbud på strekningen til og fra Oslo Lufthavn. Blant annet har priskonkurransen på strekningen blitt langt tøffere. Jernbanereformen fører dessuten til store endringer i norsk jernbanevirksomhet, og staten har varslet at strekningen som Flytoget opererer på, muligens skal konkurranseutsettes. Dette gjør at det blir vanskeligere for selskapet å opprettholde markedsposisjonen.
Videre er det mye som kan tyde på at selskapet ønsker å delta i anbudsrunder om andre togstrekninger i fremtiden. Dette vil medføre mer risiko for selskapets eier – det norske folk. Andre eiere bør heller stå for denne risikoen.
Flytoget er dessuten godt egnet for privatisering. Selskapet mottar ikke subsidier og opererer ut fra rene kommersielle hensyn – som om det var et privateid selskap. Et mulig salg avhenger selvfølgelig av at man oppnår en god pris. Staten vil trolig oppnå høyest verdier fra et salg om man selger seg ut nå som selskapet går så godt og fremstår såpass lukrativt.
Det må også presiseres at et salg av Flytoget ikke innebærer et salg av jernbanelinjene som staten har brukt milliarder av kroner på.
Endrede rammebetingelser gjør altså at man sterkt bør vurdere et salg av Flytoget i nærmeste fremtid. Dette tror jeg regjeringen vet. Men det kan tenkes at den ikke er modig nok til å foreslå noe som helt sikkert vil møte motbør.
Artikkelen er publisert hos Minerva 22.11.19. Se også:
https://www.civita.no/publikasjon/et-mindre-og-bedre-statlig-eierskap
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
