Avklarende om holdninger til valgfrihet

Publisert: 18. august 2005

CIVITAs frokostmøte 18. august om brukervalg avslørte hvilke to verdener motstandere og tilhengere av brukervalg befinner seg i.

En av valgkampens sentrale spørsmål er innføringen av konkurranse og brukervalg i offentlig sektor. Erik Dalen fra MMI presenterte en undersøkelse foretatt for CIVITA som klart viser at det rød-grønne regjeringsalternativets velgere er i utakt med sine partier.

Her er noen av spørsmålene som ble gjennomgått av Erik Dalen. Respondetene ble bedt om å ta stilling til følgende påstander:

«Så lenge de kommunale tjenestene er gode og brukerne er fornøyde, spiller det ingen rolle om det er privat eller offentlig ansatte som utfører tjenestene for kommunen» Hele 77 prosent er enige i denne påstanden. Interessant er det at et flertall blant Arbeiderpartiet (61 pst) , SV (63 pst) , og Senterpartiets (72 pst) velgere også er enige i dette.

«I fremtiden vil kommunale tjenester bli utført av de som kan gi det beste tilbudet, uansett om det er kommunale virksomheter eller private bedrifter» 69 prosent er enige i dette. Hele 74 pst av Senterpartiets velgere er enige og 60 pst av Arbeiderparties velgere er enige. I SV er nærmere halvparten – 48 pst – enige i påstanden.

(Hele undersøkelsen fra MMI kan fås ved henvendelse til CIVITA)

I sitt innlegg understreket Erling Lae at erfaringene med brukervalg i bydel Nordstrand er så gode at man vil utvide ordningen til å gjelde for hele byen. Lae mener tallene taler for seg. Da brukervalg ble innført i hjemmetjenesten på Nordstrand valgte 20 prosent av brukerne et privat tilbud. I dag velger hver tredje et privat alternativ. «Jeg synes egentlig det holder å vise til at 70 prosent av brukerne i bydel Nordstrand er fornøyd med ordningen og at hele 80 prosent av de som valgte en privat leverandør sier at tilbudet er bedre i dag enn det var før», sa Lae.

Lae understreket at kommunen kontrollerer og finansierer ordningen. «I Oslo er det èn person som kontrollerer at dette fungerer og ikke hundre, som Kristin Halvorsen har nevnt», sa han for å understreke at brukervalg ikke medfører kostbart byråkrati.

«Brukervalg er en trygghetsreform. De eldre vet hvem som kommer og de kan velge bort en aktør de ikke ønsker», sa han og la til at ingen i Nordstrand bydel går rundt med stoppeklokke slik det har blitt hevdet av motstanderne.

Arbeiderpartiets Trond Jensrud mente derimot at stoppeklokken egner seg som symbol for den mentaliteten som brukervalg innebærer. Han advarte mot følgene av konkurransementalitet og understreket at fokuset i eldreomsorgen må være på tjenestenes innhold og omfang. «Det må mer penger inn i denne sektoren fordi folk bor hjemme lenger enn før», sa han og la til at bystyrets flertall i Oslo har et ansvar for at også det kommunale tilbudet blir bedre.

Sykepleieren Sirill Willmann startet i 2001 firmaet Omsorg og Helse AS. Hun var lei av stadige omorganiseringer innen den kommunale tjeneste og mente at hun hadde noe nytt og bedre å tilby. Brukervalg ga henne muligheten til å vise kommunen at private aktører kan bidra til større mangfold og nytenkning. Hun møtte i starten mye skepsis. Dette har gradvis endret seg. «Fritt brukervalg gir brukerne en ny mulighet til å sette krav til tjenestene som leveres. Brukeren blir hørt og tatt på alvor på en helt annen måte enn tidligere, sa hun. «Muligheten for brukerne til å skifte leverandør av hjemmetjenester er et sterkt insitament til å gjøre en god jobb», sa hun.

Nettopp dette er hele poenget med konkurranse. Konkurranse er den sterkeste drivkraften for forbedringer, arbeidsinnsats og nytenkning på de fleste områder. Desverre er dette en kjensgjerning sosialistiske politikere flest er ukjent for. MEN, som Erling Lae understreket er SV på Nordstrand for brukervalg, ref. funn i MMIs undersøkelse.